Her er noen eksempler på utdøde fugler:
Vandrefugl: Vandrefuglen var en gang den mest talrike fuglen i Nord-Amerika, med en estimert befolkning på 3–5 milliarder. Den ble jaktet til utdøelse i slutten av 1800-tallet på grunn av overjakting og habitatstap.
Carolina-parakitt: Carolina-parakitten var en liten, fargerik papegøye som fantes i østlige USA. Den ble også jaktet til utdøelse i slutten av 1800-tallet på grunn av overjakting og habitatstap.
Stor alke: Den store alken var en stor, flykteløs fugl som fantes i Nord-Atlanterhavet. Den ble jaktet til utdøelse i midten av 1800-tallet på grunn av overjakting og habitatstap.
Dodofugl: Dodofuglen var en stor, flykteløs fugl som fantes på øya Mauritius. Den ble jaktet til utdøelse i slutten av 1600-tallet på grunn av overjakting og habitatstap.
Moa: Moa var en gruppe store, flykteløse fugler som fantes i New Zealand. De ble jaktet til utdøelse i 1200-tallet av maorifolket.
Hawaiisk kråke: Den hawaiiske kråken var en middels stor fugl som fantes på Hawaiiøyene. Den ble jaktet til utdøelse i slutten av 1800-tallet på grunn av overjakting og habitatstap.
Kauai-trost: Kauai-trosten var en liten, marklevende fugl som fantes på øya Kauai. Den ble jaktet til utdøelse i slutten av 1800-tallet på grunn av overjakting og habitatstap.
Laysan-millerfugl: Laysan-millerfuglen var en liten, marklevende fugl som fantes på øya Laysan. Den ble jaktet til utdøelse i slutten av 1800-tallet på grunn av overjakting og habitatstap.
Nihoa-millerfugl: Nihoa-millerfuglen var en liten, marklevende fugl som fantes på øya Nihoa. Den ble jaktet til utdøelse i slutten av 1800-tallet på grunn av overjakting og habitatstap.
Hawaiisk gås: Den hawaiiske gåsen var en stor, marklevende fugl som fantes på Hawaiiøyene. Den ble jaktet til utdøelse i slutten av 1800-tallet på grunn av overjakting og habitatstap.