2. Høy høyde: Ørne flyr vanligvis i store høyder, noe som gir dem et bedre utsiktspunkt for å skanne store områder med land eller vann. Fra disse høydene kan de enkelt oppdage potensielle byttedyr og justere flyveien deretter.
3. Bredt synsfelt: Ørne har et bredt synsfelt, slik at de kan dekke et betydelig område med land eller vann med synet sitt. Dette hjelper dem med å oppdage bevegelser eller forstyrrelser som kan indikere tilstedeværelsen av byttedyr.
4. Spesialisert øyestruktur: Ørnenes øyne har en fovea, som er et lite, svært konsentrert område av fotoreseptorceller i netthinnen. Fovea gir ørnen eksepsjonelt sentralsyn og lar dem fokusere på spesifikke objekter eller områder.
5. Kikkertsyn: I likhet med mennesker har ørnene kikkertsyn, som betyr at de kan bruke begge øynene sammen for å lage et tredimensjonalt bilde av omgivelsene. Kikkertsyn forbedrer dybdeoppfatningen og hjelper ørnene med å nøyaktig bedømme avstander, noe som gjør det lettere for dem å finne byttedyr.
6. Lang brennvidde: Øynene til ørnene har lang brennvidde, noe som betyr at lyset som kommer inn i øyet fokuseres på et presist punkt på netthinnen, noe som resulterer i et klart og skarpt bilde. Dette er avgjørende for at ørnen effektivt skal kunne identifisere potensielle byttedyr og skille det fra omgivelsene.
Ved å kombinere alle disse faktorene har ørnene en eksepsjonell evne til å oppdage og spore byttedyr fra lange avstander, noe som gjør dem til effektive rovdyr i sine respektive habitater.