En brevdue er en tam steindue som er trent til å bære meldinger. Alle duer er født med den medfødte evnen til å finne veien hjem. Noen vitenskapsmenn foreslår at magnetitt funnet i nebbet fungerer som en kompass i samvirke med jordens magnetfelt for å holde fuglene orientert i flykt. Andre tror at duene følger kjente landemerker, trekkinstinkter eller lukt. Det er enighet om at hjemvendende duer vil fullføre hver tur uten feil med mindre de møter forstyrrelser fra ting som sendemaster, solfleker eller stormer, som kan kaste dem av kurs, eller blir skadet eller drept underveis. Brevduen er også generelt ubrukelig på tåke- eller skyede dager.
Egenskaper
Brevduen er overveiende blågrå med mørke bånd på hver vinge. Den veier 4 til 6 ounce, er 13 til 14 tommer lang og har en 25-tommers vingefang. I naturen kan den leve opptil fire år, selv om den kan overleve opptil 30 år i fangenskap. Den parer seg for livet og begge foreldre oppdretter ungen. Med trening er den i stand til å bære 2.5 ounce og dekke avstander på 99 mil tur-retur med hastigheter på opptil 80 mil i timen. Den spiser nøtter, frø, bær og korn.
Historie
Egypterne og perserne brukte først brevduer for omtrent 3.000 år siden. Kongen av Persia brukte dem for å kommunisere med deler av sitt rike. I Hellas ble de brukt til å kondisere vinneren av OL. Historisk ble brevduer trent til å bære meldinger én vei, mot hjem, etter hvilket de ble transportert over land for å forberede seg på en annen flykt. Fordi duer naturlig søker hjem, fant noen ut at det ville være smartere å legge mat på det ønskede meldingsmålet. Maten ville hjelpe til å lokke dem dit og den naturlige hjemvendingsinstinkten ville bringe dem tilbake. Påliteligheten til brevduen har vært forbløffende. De ble en gang brukt på postruter og endog betrakt med levering av medisiner. I 1977 ble en brev-service etablert for å transportere laboratorieprøver mellom to engelske sykehus. Hver morgen helt til 1983 leverte 30 brevduer kurver med uskadelige glasskolber tilbake og frem.
Krigstidsbruk
Før radio ble brevduer ofte brukt på slagmarker av styrker som trengte å kommunisere med hovedkvarteret. Under begge verdenskrig ble kurer for fuglene holdt bak amerikanske linjer. De var utstyrt med en klokke eller summer så soldaterne ville vite når duen returnerte. Meldinger ble hentet og sendt til utnevnte mottakere via telegraf, felttelefon eller menneskelig bud. Noen brevduer ble tildelt Dickin-medaljen som æret arbeidet til dyr under krig.
Trening
Unge fugler som enn ikke har lært å fly, holdes i et lukket område i omtrent to uker, der de blir matet og vannet for å bygge en sammenheng mellom hjem og mat. Når de slipper ut, vil de fly lengre og lengre unna kuren før de vender tilbake for å spise. På det tidspunktet fuglene er borte i opptil en time, begynner trenerne å transportere dem lengre og lengre avstander i forskjellige retninger. Ukentlig trening anbefales for å forsterke hjem-mat-tilknytningen.