Ørner trener ikke aktivt ungene sine til å jekte. Istedenfor bruker de observasjon, øvelse og gradvis eksponering for å lære de essensielle jektekunnskapene.
Observasjon og pregning
Nylig klekede ørneunger observerer foreldrene sine jakte, fange byttedyr og bringe mat til rede, og lærer å kjenne igjen fremtidig bytte.
Å observere jakteknikker
Når ungene vokser sterkere, ser de foreldrenes teknikker fra rede, og lærer om smyg, overraskelsesangrep og fangst av bytte.
Øvelse i flyvning og jekting
Noen uker etter klekking øver ungene på flyvning og vinge slag. Foreldre oppmuntrer dem ved å slippe mat eller byttedyr for henting i luften, noe som utvikler flyvekunnskaper og reflexer.
Jakt på bytte
Når flyvningen forbedres, jakter ungene på små, langsommere byttedyr som muser eller kaniner. Med erfaring forsøker de seg på større, mer utfordrende bytte.
Læring av uavhengighet
Foreldre reduserer gradvis matforsyningen, og tvinger ungene til å bli selvforsørgende. Misslykkes jakten, går de sultne.
Tilbakemelding og korreksjon
Foreldre overvåker og gir tilbakemelding gjennom atferd eller oppmuntring, og belønner vellykkede jakter med ros og matdeling.
Mye av læringen skjer gjennom uavhengig utforskning, prøving og feiling, samt medfødte jakteinstinkter.