Flaggermus er bemerkelsesverdige flygarar, og fleire anatomiske og atferdsmessige tilpasningar gjer det mogleg for dei å oppnå imponerande hastighet og manøverbarhet.
- Utlengde fingrar: Flaggermus har utlengde fingrar som støttar ein flymembran, eller patagium, som formar eit vingeaktig overflate for å generere løft.
- Patagium: Dette dobbelte laget av hud strekkjer seg mellom fingrane og forbinder underarmen, bakbeina og hala, og skapar ein vingepofil under flyging.
- Skelettmodifikasjonar: Letvektige, fleksible bein reduserer kroppsvekt, mens spesialiserte skulder- og albueledd gjer ein stor variasjon i vinge-bevegelsar mogleg.
- Muskulære tilpasningar: Kraftige brystmusklar genererer krefta som trengs for vinningslag, løft og framdrift.
- Ekko lokasjon: Flaggermus utsender høyfrekvente lydar og tolkar returneko for å navigere, oppdage byttedyr og unngå hindringar i mørket.
- Flyt: Dei fleksible vinge-strukturane gjer raske retningsendringar, stasjonært hvæving og til og med opp-ned-flyging mogleg.
- Flyvingshastighet: Hastigheten varierer etter art og vinge-design. Til dømes kan den mexicanske frihalde flaggermusen nå opptil 60 miles per time (97 km/t) i jevn flyging.