* gir den mest nøyaktige representasjonen av vevet eller organet. Dette er fordi vevet ikke har blitt endret av prosessen med bevaring, noe som kan forårsake endringer i vevets struktur og sammensetning.
* åpner for studiet av levende vev. Dette er viktig for å forstå funksjonen til vev og organer, samt for å studere sykdommer som påvirker levende vev.
* kan brukes til en rekke forskningsteknikker. Friske prøver kan brukes til en rekke forskningsteknikker, inkludert histologi, immunohistokjemi og molekylærbiologi.
Ulemper med ferske prøve
* kan være vanskelig å få tak i. Friske prøver må fås fra levende organismer, noe som kan være vanskelig og tidkrevende.
* kan være vanskeligere å håndtere og lagre. Friske prøver er mer delikate enn bevarte prøver, og de må håndteres og lagres nøye for å unngå skade.
* kan være dyrere å studere. Ferske prøver kan være dyrere å studere enn bevarte prøver, ettersom de trenger spesialutstyr og fasiliteter.
Totalt sett tilbyr ferske eksempler en rekke fordeler for forskning, men de kan også være vanskeligere og dyre å skaffe og studere. Valget av om de skal bruke ferske eller bevarte prøver avhenger av det spesifikke forskningsspørsmålet som blir stilt.