1. Direkte planteetning :Planteetende dyr, som kyr, kaniner og hjort, bruker direkte planter. Planter syntetiserer proteiner ved bruk av nitrogen fra jorden, og når planteetere spiser disse plantene, oppnår de nitrogenet som er til stede i planteproteinene.
2. indirekte planteetitt :Rovdyr og omnivorer oppnår nitrogen indirekte gjennom forbruk av andre dyr. Når rovdyr spiser planteetere, får de nitrogenet som opprinnelig var til stede i plantene som ble konsumert av planteetere. Omnivorer, som har et blandet kosthold av planter og dyr, skaffer seg også nitrogen fra begge kilder.
3. detritivorer og scavengers :Detritivorer, som meitemark og møkkbiller, lever av dødt plantemateriale og organisk materiale. Scavengers, som gribber og hyener, bruker døde eller døende dyr. Både detritivorer og scavengers oppnår nitrogen fra disse organiske kildene, som inneholder nitrogenøse forbindelser.
4. nitrogenfikserende bakterier :Visse bakterier, slik som de som finnes i rotknutene til belgfrukter (f.eks. Bønner, erter og linser), har evnen til å konvertere atmosfæriske nitrogen til en form som kan brukes av planter. Herbivorer som bruker disse plantene drar deretter fordel av det faste nitrogenet.
5. protozoans :Noen protozoer, som visse flagellater og ciliater, kan også fikse atmosfærisk nitrogen. De finnes i fordøyelsessystemene til noen dyr, for eksempel termitter, og bidrar til nitrogentilførselen til vertene deres.
Totalt sett får dyr nitrogen gjennom næringskjeden og fra mikroorganismer som letter nitrogenfiksering. Nitrogenet de tilegner seg brukes til syntese av proteiner, nukleinsyrer og andre essensielle nitrogenholdige forbindelser i kroppen.