Bakgrunn
Lus angriper storfe ofte om vinteren. Sommer: egenstell, kortere hår holder tallet lavt. Lus er små, men kan eksistere i tusener. Fem hovedarter i Nord-Amerika: fire suger blod (langnese, kortnese, lille blå, hale-lus), en biter (bittelus).
Inspeksjon og behandling
- Påvis lus: Smittet dyr gnir seg mot staketter, tre, vannkroker for å lindre kløe. Resultat: skadet hegn, sår, store partier blott hud. Anemi ved alvorlig infeksjon (blodtap) → lav sykdomsmotstand, redusert vektøkning, dårlig stress-toleranse. Gravide dyr kan aborte.
- Inspeksjon: Del håret et par cm, se etter egg. Hår kan virke filtet av egg. Hudreaksjon fra bittelus gir løst hårutfall. Sjekk: hals, vithals (skulderpunkt), skuldre, midtrygg, hale-rot. Flere arter kan fore på ett dyr. Lus spiser med hode nede, abdomen opp. Tell antall per cm²: <5 = svært lite, >50 = svært alvorlig.
- Behandling med insektmiddel: Former: dip, sprøyte, pour-on, spot-on, injeksjon, støv, rygg-ribbeapparat. Følg merkeetikett. Rådgivning fra veterinær anbefales. VIKTIG: De fleste midler virker IKKE på luseegg. Lus som klakker etter første behandling kan re-inficere. Gjenta behandling 2–3 uker senere for å drepe lus før de legger egg.
- Flytt smittede dyr fra nåværende område. Lus spreer ved nært kontakt. Egg faller i strå/ved gniding. Fjerning forhindrer reinfeksjon fra forurenset område. IKKE bland behandlede og ubehandlede dyr. Behandle oppgitt område med insektmiddel eller la stå tomt min. 10 dager.