1. Scavenging arter: Scavengers som gribber, sjakaler og hyener drar nytte av menneskelige aktiviteter som genererer avfall, for eksempel deponier, slakterier og fiskesamfunn. Disse dyrene lever av kadaver og matrester, noe som kan bidra til å rense miljøet og redusere risikoen for overføring av sykdommer.
2. Opportunistiske rovdyr: Noen rovdyr, for eksempel coyoter, rever og vaskebjørn, har tilpasset seg godt til menneskelige endrede landskap og kan utnytte matkilder assosiert med menneskelige aktiviteter. De kan bytte gnagere, kaniner og andre små dyr som trives i urbane og forstadsområder.
3. Kantarter: Mange dyrelivsarter drar nytte av etableringen av kanter, som oppstår der to forskjellige naturtyper møtes. Menneskelige aktiviteter som landbruk, hogst og byutvikling kan skape nye kanthabitater som gir forskjellige ressurser og husly for en rekke dyr.
4. Ugras-tilpassede fugler: Noen fuglearter, som husspurv, duer og starlinger, har trivdes i menneskemodifiserte miljøer der det er en overflod av frø, korn og andre matressurser. Disse artene kan dra nytte av landbruk, fuglematere og andre menneskelige aktiviteter som gir mat.
5. Nestbyggende arter: Enkelte fugler, som svelger og låve svelger, bruker menneskeskapte strukturer som bygninger og broer for å bygge reirene sine. Disse strukturene kan gi sikre og praktiske hekkeplasser for disse fuglene.
6. Beskyttede naturtyper: Noen menneskelige aktiviteter kan føre til å skape beskyttede områder, for eksempel nasjonalparker, dyrelivsreserver og naturhelligdommer. Disse områdene kan gi trygge naturtyper for dyreliv, inkludert truede arter, og bidra til å bevare biologisk mangfold.
Det er viktig å merke seg at selv om noen ville dyr kan dra nytte av visse menneskelige aktiviteter, lider mange andre av tap av habitat, forurensning, jakt og andre negative effekter forårsaket av menneskelig atferd. Derfor er det avgjørende å balansere menneskelige aktiviteter med bevaringsinnsats for å sikre at dyrelivet kan eksistere sammen bærekraftig i vårt skiftende miljø.