* Sexbestemmelse: Mens mange dyr har en klar mann/kvinnelig skille basert på kromosomer (som mennesker med XX for hunn og XY for hann), er det andre mekanismer for kjønnsbestemmelse:
* Miljø: Noen arter bestemmes av temperatur under egginkubering (som noen krypdyr), eller av sosiale signaler.
* Parthenogenesis: Noen dyr, som noen insekter og krypdyr, reproduserer seg uten å trenge befruktning (aseksuelt). De produserer avkom som er genetisk identiske med seg selv, så det er ingen mann/kvinnelig skille.
* Intersex: Noen dyr blir født med sexegenskaper som ikke er tydelig mannlige eller kvinnelige. Dette kalles interseks, og det finnes i en rekke arter.
* hermafroditisme: Noen dyr, som meitemark og snegler, er hermafroditter. Dette betyr at de har både mannlige og kvinnelige reproduktive organer. Mens de kan fertilisere seg selv, parer de ofte med andre for genetisk mangfold.
Sammendrag: Mens mange dyr passer inn i den tradisjonelle mannlige/kvinnelige binære, betyr mangfoldet i livet at sex og reproduksjon er langt mer sammensatt enn det.