Her er en oversikt over hvorfor hoder er så gunstige:
* sensorisk konsentrasjon: De fleste dyr er avhengige av sanser for å navigere, finne mat og unngå fare. Å ha et hode gir mulighet for konsentrasjon av disse sansene (øyne, ører, nese, smaksløk) på et enkelt sted, og gir en tydeligere, mer fokusert oppfatning av miljøet. Dette gir raskere og mer nøyaktige responser på stimuli.
* Effektiv prosessering: Hjernen, kontrollsenteret for alle kroppslige funksjoner, er plassert i hodet. Denne posisjoneringen gir mulighet for effektiv behandling av sensorisk informasjon og igangsetting av passende svar.
* Målrettet fôring: Et hode med munn tillater rettet fôring, enten det er griper byttedyr med tenner eller filtrerer mat fra vann. Denne spesialiseringen forbedrer effektiviteten og gjør fôring mer vellykket.
* Mobilitet og retning: Et hode foran på kroppen gir mulighet for en mer fokusert bevegelsesretning. Dette er avgjørende for både å navigere i komplekse miljøer og forfølge byttedyr.
* Forsvar: Hoder kan brukes til forsvar, enten det bruker tenner og klør for å bekjempe rovdyr eller vise skremmende funksjoner for å avskrekke dem.
Det er viktig å huske at evolusjonen favoriserer tilpasninger som forbedrer overlevelsen. Utviklingen av hoder over et bredt spekter av dyr er et klart vitnesbyrd om effektiviteten av denne designen.
Unntak: Mens de fleste dyr har hoder, er det noen unntak, som maneter og svamper. Disse skapningene mangler et definert hode, og er avhengige av forskjellige mekanismer for å overleve. Selv disse unntakene viser imidlertid den kraftige innflytelsen fra naturlig seleksjon, og formende skapninger for best å navigere i miljøene sine.