1. Evolusjonær tilpasning:
* Tilgjengelighet av mat: I miljøer der planter er rikelig og dyre byttedyr er knappe, blir plantebivorien den mest effektive måten å oppnå energi på.
* fordøyelsessystemer: Herbivorer har utviklet spesialiserte fordøyelsessystemer med lengre tarmer og symbiotiske bakterier som hjelper dem å bryte ned tøft plantemateriale som cellulose.
2. Økologisk nisje:
* Reduksjon av konkurranse: Herbivorer kan okkupere forskjellige økologiske nisjer enn rovdyr, noe som reduserer konkurransen om ressurser.
* Plant-Herbivore Coevolution: Planter har utviklet forsvar mot planteetere, og noen planteetere har utviklet spesifikke tilpasninger for å overvinne disse forsvaret, og skape et komplekst forhold.
3. Livsstil og oppførsel:
* stor størrelse: Mange store planteetere, som elefanter og flodhester, har utviklet seg til å konsumere store mengder planter for å imøtekomme deres energibehov.
* drøvtyggere: Dyr som kyr, sauer og geiter har firkammerede mage som lar dem fordøye tøffe planter over lengre perioder, noe som gjør dem svært effektive til å trekke ut næringsstoffer.
* Sosial oppførsel: Noen planteetere, som sebraer, bor i besetninger, gir beskyttelse mot rovdyr og letter effektiv fôring.
Det er viktig å merke seg:
* Ikke alle dyr som spiser planter er "vegetarianer" i streng forstand. For eksempel spiser mange omnivorer, som bjørner og griser, både planter og dyr.
* Det er også "strenge" planteetere, som koalas, som har spesialiserte fordøyelsessystemer for bare å konsumere eukalyptusblader.
* Begrepet "vegetarianer" brukes hovedsakelig for å beskrive menneskelige kostholdsvalg.
Totalt sett er utviklingen av planteetning hos dyr drevet av en kombinasjon av faktorer, inkludert tilpasning til spesifikke miljøer, konkurransereduksjon og sammenkobling med planter. Dette har resultert i et bredt mangfold av planteetere med unike tilpasninger og økologiske roller.