Det finnes ulike måter å bestemme kjønn på en and. De fleste er enkle og kan gjøres ved enkel observasjon med minimal håndtering. Det varierer litt avhengig av rase, men det er likheter som gjelder generelt. Det er enklest å kjønnsbestemme en and fra ca. 2 måneders alder, der prosessen kan gjøres ved lytting og observasjon.
Fremgangsmåte
- Se på fjærfargene – en av de mest pålitelige metodene. Mest pålitelig når ender er fullvoksne, da andungers fjær skifter farge. Haner har mer livlige fjær. Kjennetegn på haner av grønnackeand: grønn hode og hvit ring rundt halsen. Disse fargene brukes til å tiltrekke hunner. Hunender har mer nevtrale fjærfarger – som regel brunne.
- Lytt på kvakkene. Ved å lytte på tonen og intensiteten kan du skille hanner fra hunner. Haner har mykere kvakk, men grovere i lyden – likner på hane. Hunender er mye høyere.
- Observér størrelse. I en bur med begge kjønn er det enklest å se forskjellen, da haner er større enn hunner hos de fleste andraser.
- Sjekk halefjærene. Fra ca. 2 måneder viser haner en lang halefjær som buer seg. Den er markant større enn øvrige fjær. Denne halefjæren forblir uendret gjennom rugeperioden og er en pålitelig identifikator.
- Venting (kjønnsbestemmelse ved inspeksjon av genitaler). Venten er kloakkåpningen – den enkle åpningen under magen der avføring og urin utskis, og reproduktivsystemet ender. Dette er en farlig prosess som bør unngås. Hvis nødvendig, bruk ekspert. Landbrukere bruker det tidlig for å kjønnsbestemme andunger. Venting tidlig øker dødeligheten. Etter å ha vendt anda og åpnet venten, ser du enten en kjegleformet organ (hunn) eller et spiss organ som kan dukke opp etter noen sekunder (hane).