Forskere henviser ofte til habitatforstyrrelse som en hovedårsak til sjeldenhet og utryddelse fordi den:
- Reduserer tilgang på mat, vann og skjul.
- Eliminerer parings- og redeneplasser.
- Forstyrrer vandruter og bevegelsesmuligheter.
- Øker sårbarhet for rovdyrene.
- Forsterker konkurranse og sykdomsoverføring.
- Reduserer genetisk mangfold i fragmenterte populasjoner.
- Endrer økosystemprosesser som pollinering og næringssykluser.
Habitatvern og restaurering er derfor nøkkelstrategier for å beskytte truede og sjelne arter.