Karbonperioden (ca. 360 til 300 millioner år siden) var preget av frodig vegetasjon, utstrekket kullsumper, og rike, mangfoldige økosystemer.
Plante Liv
- Jætte Ormbunker: Tre-store ormbunker rike i sumpene, voksende opptil 30 meter høyt.
- Cordaites: Skogtrær med båndformede blader som bar klynger av frø.
- Calamites: Jætte hestekvann med leddete stengler og kvistete blader.
- Lykopoder: Klubbmose og markkrapende planter som nådde flere meter i høyde.
- Lepidodendroner: Tre-lignende planter med skjellignende blader og prominente bladnarber.
- Sigillaria: Massive trær med diamantformede bladnarber på barken.
- Glossopteris: Immergrønne planter som dannet tette skoger i sørlig halvkule.
Dyreliv
- Jætte Skorpioner: Som Pulmonoscorpius kirktonensis, nærmere 1 meter lengde.
- Eurypterider: Også kalt havskorpioner, noen over 2 meter lange.
- Øyenstikere: Store arter som Meganeura med vingespenn nærmer seg 1 meter.
- Ammonoider: Marinvertebrater med komplekse svingende skall.
- Crinoider: Stilkete marine dyr kjent som havlelier.
- Primitive Insekter: Biller, kakerlakker, og andre insekter begynte å diversifisere.
- Trilobitter: Vanlige marine leddyr som nærmet seg slutten av sin evolusjonære dominans.
- Temnospondyler: Amfibier med beinete rygg, flere meter lange.
- Pelycosaurer: Primitive synapsider som ga opphav til pattedyr.
- Reptiler: De tidligst kjente reptilene begynte å dukke opp.
- Fisk: Mangfoldige grupper inkludert lobefinne fisk og haier beboet hav og ferskvann.
Karbonperioden var en tid med stor biologisk mangfold og komplekse økologiske fellesskap, som la grunnlaget for evolusjonære linjer som ville dominere senere epoker.