Arkologer bestemte at Folsom-jegere og jättebison var samtidige gjennom en kombinasjon av bevis:
1. Direkte assosiasjon
Folsom-spisser funnet med bisonbein: Det mest overbevisende beviset kommer fra oppdagelsen av Folsom-spisser (en spesifikk type prosjektilspiss) direkte innesluttet i beinene av utdøde jättebison (Bison antiquus). Denne direkte assosiasjonen beviser at jegerne som brukte disse spissene faktisk jegte jättebisonen.
Utgravninger på Folsom-steder: Steder som Folsom-stedet i New Mexico har levert ut tallrike Folsom-spisser sammen med bisonbein. Konteksten av disse funnene, med spissene direkte assosiert med beinene, fastslår tidsmessig forholdet fast.
2. Stratigrafi
Lagrede sedimenter: Arkologiske steder har ofte lag av sedimenter som akkumulerer over tid. Ved å undersøke de stratigrafiske lagene, kan arkologer bestemme de relative alderen av forskjellige artefakter og fossiler. Folsom-spisser finnes konsistent i lag som inneholder jättebison-rester, noe som indikerer at de levde samtidig.
3. Radiokarbondatering
Datering av både fossiler og artefakter: Radiokarbondatering gir en numerisk alder for organiske materialer som bein og tre. Ved å date både bisonbeinene og Folsom-spissene funnet på samme sted, kan arkologer bekrefte at de daterer til samme periode, noe som ytterligere styrker argumentet for deres samtidighet.
4. Paleontologisk bevis
Jättebison-utbredelse: Den geografiske utbredelsen av jättebison-fossiler samsvarer med områdene der Folsom-steder finnes, noe som indikerer at jegerne sannsynligvis jaget disse store dyrene.
5. Komparativ analyse
Lignende verktøybruk: Folsom-spissene er spesifikt designet for jakt på stor vilt, og deres tilstedeværelse ved siden av jättebison-bein støtter ideen om at disse jegerne var sterkt avhengige av disse dyrene for ernæring.
Disse kombinerte bevislinjene har ført arkologer til en definitiv konklusjon: Folsom-jegere og jättebison var samtidige, levde og interagerte i Nord-Amerika under sen Pleistosen, omtrent 10 000 til 12 000 år siden.