1. Direkte forening:
* Folsom -punkter funnet med bisonbein: Det mest overbevisende beviset kommer fra oppdagelsen av Folsom -punkter (en spesifikk type prosjektilpunkt) direkte innebygd i beinene til den utdødde giganten Bison (Bison Antiquus). Denne direkte foreningen beviser at jegerne som brukte disse punktene faktisk jaktet på den gigantiske bisonen.
* Utgravninger på Folsom -steder: Nettsteder som Folsom -stedet i New Mexico har gitt mange Folsom -punkter sammen med Bison Bones. Konteksten til disse funnene, med punktene som er direkte assosiert med beinene, fastsetter det tidsmessige forholdet.
2. Stratigrafi:
* lagdelte avsetninger: Arkeologiske steder har ofte lag med sediment som samler seg over tid. Ved å undersøke de stratigrafiske lagene, kan arkeologer bestemme de relative alderen til forskjellige gjenstander og fossiler. Folsom -punkter finnes konsekvent i lag som inneholder gigantiske bisonrester, noe som indikerer at de levde samtidig.
3. Radiokarbon -dating:
* Dating både fossiler og gjenstander: Radiokarbon -datering gir en numerisk alder for organiske materialer som bein og tre. Ved å date både Bison Bones og Folsom -punktene som er funnet på samme sted, kan arkeologer bekrefte at de dateres til samme periode, noe som ytterligere styrker argumentet for deres samtid.
4. Paleontologiske bevis:
* Giant Bison Distribution: Den geografiske fordelingen av gigantiske bisonfossiler stemmer overens med områdene der folsom -steder er funnet, noe som indikerer at jegerne sannsynligvis var rettet mot disse store dyrene.
5. Sammenlignende analyse:
* Lignende verktøybruk: Folsom -punktene er spesielt designet for å jakte på stort spill, og deres tilstedeværelse sammen med gigantiske Bison Bones støtter ideen om at disse jegerne stolte sterkt på disse dyrene for næring.
Disse kombinerte bevislinjene har ført arkeologer til en endelig konklusjon:Folsom Hunters og gigantiske bisoner var samtidige, og levde og samhandlet i Nord -Amerika under sen Pleistocene, for omtrent 10.000 til 12.000 år siden.