Gå :
1. Limb Movement :Firedoblinger har to par lemmer - forelimbs (forbeina) og bakben (bakben). Under en tur beveger lemmene seg i en diagonal sekvens. Når det ene forbenet beveger seg fremover, beveger det motsatte bakbenet seg fremover også, og skaper diagonale par.
2. holdningsfase :Når en fot er på bakken, er den i holdningsfasen. I løpet av denne fasen distribuerer dyret vekten på foten og bruker muskler for å gi støtte og fremdrift fremover.
3. Svingfase :Når en fot løftes av bakken og beveger seg gjennom luften, er den i svingfasen. Dyrets muskler hjelper til med å svinge beinet fremover i forberedelse til neste holdningsfase.
4. Vektfordeling :Når et dyr går, forskyver det kontinuerlig vekten fra en fot til en annen. Denne vektfordelingen sikrer balanse, stabilitet og jevn bevegelse.
Løping :
1. økt hastighet :Løping er egentlig en akselerert form for gang. Når dyret øker hastigheten, gjenstår den diagonale sekvensen av lembevegelsen, men skritt blir lengre, og føttene bruker mindre tid på bakken.
2. luftfase :Under løping kan dyrets føtter forlate bakken helt, og skape en luftfase der alle føttene er i luften samtidig. Dette skjer når dyrets kropp blir drevet frem av kraften i lemmene som skyver av bakken.
3. vårlignende bevegelse :De elastiske egenskapene til sener, leddbånd og muskler bidrar til en vårlignende rekyl under løping. Denne elastisiteten hjelper dyr med å spare energi og oppnå effektiv fremdrift fremover.
4. økt fleksibilitet :Løping krever større fleksibilitet i ryggraden og lemmene sammenlignet med turgåing. Dette gir mer omfattende lembevegelser og økt skrittlengde.
Det er viktig å merke seg at den spesifikke gang- eller løpestilen kan variere mellom forskjellige arter av firbeinte dyr. Noen, som hester, har en uttalt luftfase under galoppering, mens andre, som hunder, har et mer kontinuerlig avgrensende gangart når de løper. Disse forskjellene påvirkes av faktorer som dyrets kroppsstruktur, lemmer proporsjoner og krav til habitat.