Dyr beveger seg på diverse og fascinerende måter, ved hjelp av spesialiserte tilpasninger og strukturer for å navigere i sine miljøer. Her er noen av de mest vanlige formene for dyrelokomotion.
Gåing og løping
Mange dyr går på to eller fire bein, bruker muskler og ledd for å stige frem og skifte kroppsvekt. Løping er en raskere, koordinert form for lokomotion som kan be tobeint eller firebeint.
Hopping og krepning
Dyr som kenguruer og lopper beveger seg ved hopping, ved hjelp av kraftige bakbein for å skyte seg gjennom luften. Krepning er vanlig blant insekter, kreptdyr og noen pattedyr, og innebærer bevegelse langs bakken ved å dra kroppen.
Svømming og flyvning
Akvatiske dyr som fisk, hvaler og delfiner svømmer effektivt ved hjelp av finner, haler og strømlinjeformede kroppar. Fugler, flaggermus og noen insekter flyr ved hjelp av vinger tilpasset for svæving gjennom luften.
Klatring, gravning, gliding, slingring, og rulling
Klatrere som aber og edderkopper gripper lodrette overflater med klor eller häftende puter. Gravere som molder og kaniner graver gjennom jord. Glidende dyr som flyvebjørner fanger luftstrømmer med hudmembraner. Slanger slingrer ved hjelp av muskelkontraksjoner, mens bæltedyr kan rulle seg til en ball for forsvar eller rask bevegelse nedover skråninger.
Disse varierte metodene viser den urolige mangfoldet av bevegelse på tvers av dyriket.