Jakt: Hannnarvaler bruker sine lange tenner i jakt, spesielt når de forfølger grønlandskveite og andre bunnlevende fisk. Noen forskere tror tannen hjelper med å lokalisere byttedyr på havbunnen. Tannløse og yngre narvaler tenderer å stole på byttedyr i øvre vannlag. Tannen kan også være spesielt nyttig om vinteren når fisk beveger seg nærmere overflaten under kompakt is, potensielt hjelper narvaler med å bryte gjennom for å nå mat.
Konkurranse og dominans: Siden de fleste hannnarvaler har tenner, spiller de en rolle i konkurranse om partnere og sosial dominans. Generelt sett, jo lengre tann, desto bedre kan en hann beskytte seg selv og en potensiell partner. Når narvaler møtes, kan de bruke tenner til å trues hverandre, selv om faktisk stiking er sjelden og minner mer om fekting enn strid. Tannen fungerer som et signal om makt og styrke.
Sansing av miljøet: Narvaltannen inneholder mange nervender som fungerer som sensoriske reseptorer. Som et innebygd radarsystem hjelper den narvalen med å oppdage endringer i vannets temperatur, trykk og tetthet, hjelper med jakt, navigasjon og oppdage påkommende fare.
Paring og visning: Under paringssesong blir tannen et tiltrekkingssignal. Hanner presenterer tenner sine for hunner, og større tenner øker sjansene for å tiltrekke en partner. Rik på nervender, er tannen ekstremt følsom, og hanner kan gni den mot hunner under paring for å bygge bånd og tillit.