Jakteraser med lite hårfald
Hunder har lenge hjulpet mennesker på jakten. Nesen finner og apportierer vilt. Vanlige jaktraser (hunder, spanieler, pekere, labrador, retrievere) har korthår som taper. Men det finnes raser som er gode jegere og har pels som ikke taper.
1. Airedale Terrier
Største terrier (30–32 kg). Intelligent, lojal, ivrig å tilfredsstille. Opprinnelig oppdrettet til pels- og fjerviltjakt. Trenger daglig motion, vending, god utholdenhet. Kan utmanøvrere deg, tilgir ikke lett. Trådhåret ytrepels, mykt underpels – anses ikke-allergisk og ikke-hårfaldende.
2. Portugisisk Vannhund
Livlig, muskuløs, elsker vann (opprinnelig fiskerhjelp i Portugal). Vevde tær for svømming. 23–27 kg. Gledesspredere, familievennlig, men også gode jegere: fin nese, elsker vann, apportører. God utholdenhet, gode løpekompanjoner. Hypoallergen, enkeltlagd, tykt krøllet/bølget pels som ikke taper og ikke krever hyppig klipping. Obama-familien fikk en 2009.
3. Welsh Terrier
Ligner airedale, men mindre (ca. 9 kg), mindre utholdenhet. Gledesspredere, leken, trenger intensiv daglig motion. Liker svømming, graving, ball, jakter alt som beveger seg. I Wales opprinnelig otter, rev, grevling. Ikke-hårfaldende: trådhåret ytrepels, mykt underpels som avstøter vann. Dødt hår må plukkes/børstes ut jevnlig.
4. Greyhound
AKC hound-gruppe, instinctive jegere. Kort, slekt pels, taper lite eller ingenting. Smale, store (30–32 kg). I England brukt til rev, hjort, kanin. Intelligente, tapre, sensitive, kjærlige følgesvenner.
Merk: «Ikke-hårfald» betyr ikke ingen stell. Alle disse rasene trenger jevnlig børsting/klipping for pelskvalitet og hudhelse.