Bjeffing er en kommunikasjonsform for hund. De bjeffer for å uttrykke behov, frustrasjon, spenning, frykt. Noen hunder er vocale, andre kommuniserer primært gjennom kroppsspråk.
Raser
- Noen raser bjeffer veldig lite eller aldri. Basenji (afrikansk jakthund) bjeffer ikke, men kan yodel ved spenning. Noen jaktraser (f.eks. beagle) «bay» (beller) heller enn å bjeffe.
Stemmebåndsproblemer
- Hvis hunden prøver å bjeffe men gir krokkelyd/piping, kan det være stemmebåndsproblem som laryngealt paralyse. Ofte hos eldre, store raser (labrador, sibirisk husky, dalmatiner). Andre problemer: laryngitt, laryngealt kollaps, traume fra halsbånd (klyngehalsbånd).
Normal atferd
- Hvis hund er ung og frisk men ikke bjeffer, kan det være normal for den. Mulig at den aldri lærte å bjeffe fra mor/søsken. Hvis dyrlegen gir rent helsebevis, er fraværet av bjeffing ingen grunn til alarm.