Arvede øyesykdommer hos weimaraner
Utover oppfattede øyeproblemer (irritasjon, trauma, vanlige sykdommer) er weimaranere utsatt for arvede/medfødte øyesykdommer. Populæriteten har ført til uvurderlig oppdrett, noe som øker forekomst av: Distikiasis, progressiv retinal atrofi (PRA), entropion, niktitansmembran-evert.
1. Distikiasis
Ekstra rad øyelokkhår (ofte fra meibomisk kirtelgang på øyelokksrand) som rider mot hornhinnen. Ofte myke → ingen problemer. Stive hår → tårer, blunding, inflammasjon, sår. Behandling: Kirurgisk fjerning eller elektrolyse.
2. Progressiv retinal atrofi (PRA)
Arvelig sykdom som angriper retina (membran bak i øyet). Fasene: Ikke se faste objekter → nattblindhet → total blindhet. Debut: Valpealder (uker) eller ca. 1 år. Ingen kur. Antioxidative kosttillegg peroral kan forlenge synet.
3. Entropion
Øyelokk vender innåt → hår rider hornhinnen. Smertefullt. Arvelige trekk: Ansiktsstruktur, øyelokkmuskulatur. Medfødt form debuterer i valpens første år, men kan også oppstå ved trauma, infeksjon, alder. Symp: Tårer, rødme, innvendig rulling av øyelokk, tykt øyeutflod. Også kalt «diamantøye». Behandling: Kirurgi og/eller lokal medisin.
4. Niktitansmembran-evert (tredje øyelokk)
Niktitansmembran (haw) = tredje øyelokk. Hos fugl/reptiler fullt synlig, hos hund vanligvis usynlig i indre øyekrokke. Forekommer spontant hos weimaraner, st. bernhard, nyfoundland. Membranen trer ut fra øyet. Vanligvis ingen ubehag, men kan gi hornhinn-/bindehinneinflammasjon. Behandling: Kirurgisk fjerning av påvirket vev.
Anbefaling: Årlige øyekontroller hos dyrlege, spesielt for oppdrettere og eiere av weimaraner. Tidlig oppdagelse begrenser skade.