Etter infeksjon vandre ormer gjennom hundens kropp til sitt foretrukne bosettingssted. Symtomene varierer dramatisk avhengig av ormetype, mengde og hundens alder/immunstatus. Her er oversikt over de vanligste ormetypene og hvordan de manifesterer seg.
Hjertemark (Dirofilaria immitis)
Overføres av mygg. Larver vandre til høyre hjertekammer og lungeslagader.
- Tidlig fase: Redusert utholdenhet, rask utmattelse, lett hoste (ofte etter anstrengelse).
- Avansert fase: Vekttap, konstant tretthet, bleke munnfeller, andningsvansker (dyspne), ascitt (vann i buk), husten blir varig og tørr.
- Kavalgese (akutt): Plutselig kollaps, mørkebrun urin, bleke munnfeller, sjokk – livstruende, krever akutt kirurgi.
Lungeorm (Angiostrongylus vasorum / Crenosoma vulpis)
Overføres via sniger/snegl (parateniske vert) eller frosk. Voksne ormer bor i lungeslagader/hjerteside.
- Dyp, keikende hoste (som kommer fra brystkassen), kan hoste opp blod.
- Ved ubehandlet: anstrengt pusting, utmattelse, vekttap.
- Vanligere i UK/Europa, men økende i Norge/USA pga. reise/import.
- Valper med tung infeksjon av rundleorm/knaptorm kan også hoste pga. larvemigrering gjennom lunger.
Båndorm (Dipylidium caninum, Taenia spp., Echinococcus spp.)
D. caninum overføres ved svelging av lus (intermediær vert). Taenia via rå kjøtt/rovdyr. Echinococcus via røv/gnager.
- Mest typisk: Kløe bak ("sledging" – drar rumpa på gulvet), leker ved analregion.
- Segments (proglottider) som risgryn i pels/avføring – hvite, mobile.
- Ved tung infeksjon: diaré, vekttap, glansløs pels.
- Ofte samtidig lusinfeksjon (kløe generelt).
Rundleorm (Toxocara canis, Toxascaris leonina)
T. canis: transmammær (morsmelk), transplacentær, peroral (egg). Vanligst hos valper.
- Valper: Dårlig vekst, "potebukk" (fordømt buk), diaré, oppkast av levende ormer, hoste (larvemigrering). Alvorlig: tarmileus (sperring) – akutt kirurgisk nød.
- Voksne hunder: Ofte asymptomatiske, men kan ha diaré, oppkaste ormer, se ormer i avføring.
- Zoonose: Toxocara canis larver kan vandre i menneske (visceralis/oculær larva migrans) – hygiene avgjørende.
Knaptorm (Ancylostoma caninum, Uncinaria stenocephala)
Larver penetrerer hud (interdigitalt, bukk) eller peroral. Suger blod i tyktarmen.
- Hudtegn: Røde, våte, kløende lesioner på føtter/hunder (kutis larva migrans).
- Blodtap: Bleke munnfeller, svakhet, rask utmattelse, lang restitusjonstid.
- Tarm: Mørk, teeraktig avføring (melena), diaré.
- Atferd: Økt sult/tørst for å kompensere blodtap.
- Vanligst i varme/tropiske klima, men A. caninum finnes også i Norge (kenneLER).
Hviteorm (Trichuris vulpis)
Bor i tyktarm/blindtarmen. Ofte asymptomatisk, men ved tung infeksjon: blodig diaré, anemi, vekttap, elektrolyttforstyrrelse (hyponatremi/hyperkalemi – simulere Addisons). Egg er tøffe, overlever år i miljø.
Når du mistenker ormer
- Saml fersk avføring (3 dagers prøver øker sensitivitet) til veterinær for mikroskopi/PCR.
- Ikke gi "blind" ormekur uten diagnose – resistensutvikling og feil medisin er risiko.
- Valper: rutinemessig avkving 2, 4, 6, 8 uker, så månedlig til 6 mnd.
- Voksne: risikobasert avkving (jeger, råfôring, kenneL, reise) 1–4 ganger/år.
- Årlig profilakse mot hjertemark/lungeorm i endemiske områder.
Tidlig oppdagelse og riktig behandling gir full restitusjon i de aller fleste tilfeller.