Hund slikker og rives hår på bakben: Årsaker og løsninger
Når en hund over tid slikker og river ut hår på bakben (ofte medialt/tibialt), kalles det akral lick dermatitt (ALD) eller "lick granulom". Det er en kompleks tilstand hvor medisinske og atferdsmessige faktorer ofte spiller sammen. En systematisk tilnærming er nødvendig for å bryte syklusen.
Steg 1: Veterinærdiagnose – utelukk medisinske årsaker
Før atferdsterapi startes, MÅ følgende utelukkes/behandles:
| Medisinsk årsak | Symptomer | Diagnostikk | Behandling |
| Ektoparasitter (lus, midd, kløe) | Kløe, hårfald, hudforandring | Kam, hudskrap, tape test | Insektisid (isoksazolin, selamektin) |
| Bakteriell infeksjon (pyoderma) | Pustler, kruster, lukt, smerte | Cytologi, kultur | Antibiotika (systemisk 3–6 uker) + topical |
| Sopp (dermatofyter/ringorm) | Ringformet utslett, skalling | Woods lampe, PCR, kultur | Antimykotika (topisk/systemisk) |
| Allergi (atopi, foder, kontakt) | Kløe, øreinfeksjon, øyne, taper | Eliminasjonsdiett, allergitest | Immunterapi, apoquel, cytopoint, kost |
| Smerte (artrose, IVDD, nevralgi, kreft) | Lamhet, stivhet, smerte ved palpasjon | Røntgen, MRI, nevro. undersøkelse | Smertestillende, kirurgi, fysioterapi |
| Endokrin (hypothyreose, Cushing) | Symmetrisk hårfald, hudforandring | Blodprøve (T4, TSH, ACTH-stim) | Hormonersättning / trilostan |
| Fremmedlegeme (græsstopp, tørn) | Akutt oppkomst, smerte, fistula | Ultralyd, røntgen, eksplorasjon | Fjerning |
Steg 2: Hvis medisinsk utelukket → Psykogenn / Atferdsmessig
Diagnose: Uteslutning + atferdsanalyse. Vanlige utløsere:
- Stress/angst: Skilsmisseangst, tordenvær, brannverk, endringer i rutine/husholdning.
- Understimulering: For lite fysisk/mentalt arbeid (arbeidslinjer: border collie, kelpie, malinois).
- Overstimulering/frustrasjon: Barrier-frustration (ser hund/katt utenfor).
- Kompulsiv atferd (Canine Compulsive Disorder – CCD): Genetisk predisponert (Doobermann, GSD, Bullterrier). Slikking blir ritualisert, uavhengig av utløser.
Steg 3: Behandlingsplan (kombinasjon er best)
Medisinsk (hvis CCD / alvorlig angst)
- SSRI: Fluoxetin (Prozac®/Reconcile®) 1–2 mg/kg en gang daglig – førstevalg ved CCD.
- TCA: Klomipramin (Clomicalm®) 1–3 mg/kg 2 ganger daglig – god ved skilsmisseangst + CCD.
- Benzodiazepiner (Diazepam, Alprazolam) – akutt situasjonsangst, IKKE daglig.
- Gabapentin – nevropatisk smerte/angst adjunkt.
- Alle medisiner: 4–8 uker for full effekt, tapres ved avslutting. Kun vet. resept.
Atferdsterapi (kjerne)
- Identifiser og fjern/reducer stressor: Hvis ny baby – gi hund egen "safe zone" med godbiter, feromon (Adaptil®), musikk. Hvis understimulert – øk mental/ fysisk aktivitet markant.
- Omdirigering (DRI – Differential Reinforcement of Incompatible behavior): Når hunden starter å slikke → be om alternativ atferd (sitt, ligg, hent, nosework) → belønn HØYTVERDI godbit. Ikkje straff slikken (øker angst).
- Forstyrrelse / Distraksjon: Lyd (klikkere, hvissel), leke, trening – bryt mønsteret før det etableres.
- Berikelse: Puzzlemat, snuffle mat, treningsøkter (5 min x 3/dag), nasearbeid, sosial kontakt.
- Fysisk barrier: E-krage / medisinsk sokk / bandasje (kort tid, under overvåkning) for å gi huden tid til å hele mens atferden endres. Unngå langvarig bruk → frustrasjon.
Miljø og rutine
- Fast daglig rute (mat, gåtur, trening, hvile).
- Sovepass sted rolig, ikke isolert.
- Unngå straff, skrik, fysisk korreksjon – forverrer angst.
Kosttilskudd (støtte)
- Ømega-3 (høy EPA/DHA) – antiinflammatorisk, hjernestøtte.
- L-tryptofan / Alpha-kasein (Zylkene®, Calmex®) – mild angstreduksjon.
- B-vitaminer, magnesium.
Steg 4: Oppfølging
- Logg: Tidspunkt, varighet, utløser, respons på intervensjon.
- Veterinær/atferdsspesialist kontroll hver 2–4 uker initially.
- Justering av medisiner/atferdsplan basert på data.
- Realistisk forventning: Kontroll, ikke nødvendigvis "kur". Mange trenger livslang håndtering.
Advarsel
Hvis hunden slicker til blødning, dyp sår, infeksjon, eller viser tegn på smerte/nevrologi – akutt veterinær. Aldri anta "bare atferd" uten grundig medisinsk utredning først.
Med tålmodighet, konsistens og ofte medisin + atferdsterapi i kombinasjon, kan de fleste hunder med ALD oppnå god livskvalitet og reduksjon i skadeatferd.
|
|
|