Bichon frisé er en lekehund preget av hvit, krøllete pels og glad temperament. Avkom av vannspaniel, populær blandt fransk adel i 1500-tallet, og fortsatt en populær rase. Bichons er lett å trene, trives med andre dyr og barn, egner seg for eldre pga. lavt behov for intensiv trenings. De er gode voktere med mild aggressjon mot fremmede.
Som de fleste raser er bichons utsatt for medisinske problemer, spesielt i benområdet. Ikke alle bichons får halte, men fremtidige eiere bør kjenne vanlige lidelser før kjøp/adopsjon.
Patellaluksasjon (kneskiveluksasjon)
- Kneskiven skifter posisjon pga. feilstilte sener eller svekkede ligamenter. Arvelig. Symptomer: smerte i bakben, hunden går på tre bein, holder det berørte benet løftet. Konsulter veterinær UMIDDELBART før det vrirer og rammer begge bakben. Kirurgi ofte nødvendig i alvorlige tilfeller.
Ryggskivedegenerasjon
- Andre mest frekvente benlidelse hos bichon. Forekommer ofte hos tunge hunder, arvelig. Symptom: forsvinning av bakbenmuskulatur, sannsynligvis pga. nervpåvirkning fra overvekt. Lammelse i bakben kan oppstå hvis ikke behandles. Forebygging: unngå avl av bichons med lange kropps, korte ben og overvekt. Overvåk kost for å unngå fedme.
Legg-Calvé-Perthes syndrom
- Rammer hofteledd, synlig ca. 4–8 mnd. Deformitet av femurhode som kobler mot bekkenskål. Symptomer: begrenset leddbevegelse, krymping av benet. Behandling milde tilfeller: stram hvile og ikke-steroide antiinflammatoriska. Alvorlige tilfeller: kirurgi + fysioterapi. Trening er kontraindikert. Ubehandlet: utilstrekkelig blodforsyning til bein gir bennecrose og immobilitet.