Inkontinens er ufrivillig avgang eller lekkasje av urin. Mest diagnostisert hos tikker, men hanner kan utvikle det pga. infeksjon, blokkeringer, stress, overdrevet vanninntak, svak blære eller ryggmargssykdom. Ofst hos kastrerte yngre hunder eller eldre hunder med hormonnedgang. Kan også være tegn på prostatasykdom.
Diagnose
Hund med inkontinens kan ikke holde urin. Ofte finnes våt plett der hunden har ligget/sovt pga. avslappede blæremuskler. Foruten frustrasjon for eier, gir dette stress til hunden som er trent til å gjøre behov ute. Veterinær må evaluere årsak.
Undersøkelser
Fordi inkontinens kan være atferdsmessig eller helsemessig, gjøres en rekke undersøkelser: blodprøver, røntgen, ultralyd, urinanalyse, urinodling. Størstedelen av tilfeller er behandelbare og kan løses sikkert.
Medikamenter
De fleste tilfeller kureres lett. Vanligste medisin for hanner: fenylpropanolamin (PPA), et dekongestivum som strammer blæremuskler. Lavt testosteron kan heves med hormonersattende terapi eller testosteroninjekasjoner. Bivirkninger ved testosteron: urinmerking, aggressivitet.
Naturlige behandlinger
Etter diagnose og identifisering av årsak, kan alternative behandlinger brukes. Maissilke (corn silk) er vanligste urt. Dosering etter størrelse/vekt, kan blandes i mat. Mange kommersielle urtbaserte produkter finnes. Akupunktur og kiropraktisk behandling har vist effekt.
Kost
Kostendring kan også stoppe inkontinens. Kornfri kost, rå grønnsaker, ferske varer har vist forbedring. Rå kjøtt i hjemmelaget kost har også vist suksess. Siden rå kost kan mangle nødvendige næringsstoffer fra kommersielt fôr, bør tilsetningsstoffer inkluderes.
Tilpasning
Noen hunder har inkontinens uavhengig av tiltak. Måter å lette på: gåturer tømmer blæren. Vannett seng, ren matte eller vannett sengeunderlag gjør rensing enklere og hunden mer komfortabel. Hundedippers (engangs/brukbare) finnes – bytt jevnlig for å unngå hudirritasjon.