Å miste en hund kan være emosjonelt forherligende. En mikrochip øker sjansene for at du og hunden din blir gjenforent. Chipping er en rask, trygg og rimelig prosedyre som tilbys av veterinærkabinett, dyrestasjoner og dyrevernorganisasjoner.
Hva er en mikrochip?
En mikrochip er en mini datachip i størrelsen med et riskorn. Den lille chippen settes inn rett under huden, vanligvis mellom skulderbladene. Ubehaget er sammenlignbart med en rutinevaksinasjon. Chippen inneholder et unikt nummer som lagres i en database og kan avleses med en scanner eller vending. Mikrochips blir en allt mer populær måte å identifisere bortkomne kjæledyr på og øke sjansene for gjenforening med eierne.
Hvem trenger en mikrochip?
Veterinærer, dyrekontrollører og dyrevernorganisasjoner anbefaler mikrochip for alle hunder. Du vil være forberedt hvis hunden din noen gang vandrere bort eller går bort. Ifølge National Pet Register går en av tre kjæledyr bort i løpet av livet, og 90 prosent av de med identifikasjon kommer hjem, mens 90 prosent av de uten identifikasjon ikke gjør det. Ifølge Ohio State University er hunder med mikrochip over dobbelt så sannsynlige å komme hjem som sine ikke-chippede motstykker.
Hvor får man mikrochip?
De fleste veterinærer, veterinærkabinett, dyrevernorganisasjoner og dyrestasjoner utfører rutinemessig chipping. Dyrebutikker og andre dyrelevant bedrifter arrangerer iblandt lavkostnads-chipping-kurs.
Kostnad for mikrochip
Å få en mikrochip er ikke dyrt, og noen dyrevernorganisasjoner tilbyr dem til rabatterte priser. I snitt vil en mikrochip koste mellom 30 og 50 dollar for implantering og opptil 20 dollar for å registrere kontaktinformasjonen din. Registrering av kontaktinformasjon – og ny registrering hver gang du flytter – er et viktig trinn for å sikre at du blir gjenforent med hunden din raskere. Det kan være en nominell gebyr for å oppdatere informasjonen hos mikrochipprodusenten.
Mikrochip-kontrovers
Da mikrochips ble introdusert, brukte hver produsent sin egen database og skannere. Mange hunder som var implantert med mikrochips kunne ikke identifiseres fordi skannere brukt av dyrestasjoner ikke var kompatible med de implanterte chipene. I dag bruker mange dyrestasjoner, veterinærer og dyrevernorganisasjoner skannere som kan lese flere merker av mikrochips, og det finnes nå en nasjonal database for amerikanske mikrochips drevet av den ideelle organisasjonen Found Animals Microchip Registry.