På den annen side refererer ubærekraftig bruk til ressursutnyttelse som overstiger miljøets regenererende kapasitet. Det kan føre til utarming av ressurser, forringelse av økosystemer og miljømessige ubalanser. Ubærekraftig praksis kompromitterer fremtidige generasjoners evne til å møte deres behov og kan resultere i langsiktig miljøskade og ressursknapphet.
Her er noen viktige forskjeller mellom bærekraftig og ikke-bærekraftig bruk:
1. Ressursbevaring:
– Bærekraftig bruk fokuserer på å bevare ressursene og utnytte dem effektivt for å unngå utarming.
– Ubærekraftig bruk fører til utarming og utmatting av ressurser på grunn av overdreven eller hensynsløst forbruk.
2. Miljøpåvirkning:
- Bærekraftig bruk minimerer negative påvirkninger på miljøet ved å ta i bruk praksis som bevarer biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og økologisk balanse.
- Ubærekraftig bruk ser bort fra miljøkonsekvenser, forårsaker forurensning, ødeleggelse av habitater og økologiske ubalanser.
3. Betraktning av fremtidige generasjoner:
– Bærekraftig bruk tar hensyn til fremtidige generasjoners behov, og sikrer fortsatt tilgjengelighet av ressurser.
– Ubærekraftig bruk prioriterer umiddelbare fordeler uten å vurdere de langsiktige implikasjonene på fremtidige generasjoners tilgang til ressurser.
4. Fornybar ressursforvaltning:
– Bærekraftig bruk fremmer forvaltningen av fornybare ressurser innenfor deres naturlige regenereringsrater.
- Ubærekraftig bruk overutnytter fornybare ressurser utover deres evne til å fylle på, noe som fører til utarming.
5. Ressurserstatning:
– Bærekraftig bruk oppmuntrer til bruk av fornybare eller mindre skadelige alternativer til begrensede ressurser.
– Ikke-bærekraftig bruk fortsetter bruken av ikke-fornybare ressurser uten å vurdere levedyktige substitutter.
6. Resirkulering og avfallshåndtering:
– Bærekraftig bruk legger vekt på å redusere, gjenbruke og resirkulere materialer for å minimere avfallsproduksjonen.
– Ubærekraftig bruk genererer overdreven avfall uten riktig avfallshåndteringspraksis, noe som fører til forurensning og miljøforringelse.
7. Økosystemtjenester:
- Bærekraftig bruk anerkjenner og beskytter økosystemtjenestene som tilbys av naturressurser.
– Ubærekraftig bruk ignorerer verdien av økosystemtjenester, noe som fører til forringelse og tap av dem.
8. Forsiktighetsprinsipp:
– Bærekraftig bruk bruker føre-var-prinsippet, og tar forsiktige skritt når det er usikkerhet om potensielle miljøskader.
– Ubærekraftig bruk ser ofte bort fra potensielle negative påvirkninger inntil betydelig skade har skjedd.
9. Økonomisk bærekraft:
- Bærekraftig bruk vurderer den langsiktige økonomiske levedyktigheten til ressursbruk, og sikrer at fordelene oppveier kostnadene.
– Ubærekraftig bruk kan prioritere kortsiktige økonomiske gevinster uten å ta hensyn til de langsiktige økonomiske konsekvensene av ressursutarming og miljøforringelse.
10. Offentlig involvering:
– Bærekraftig bruk innebærer interessentengasjement, offentlig deltakelse og samarbeidende beslutningstaking for å sikre inkluderende ressursforvaltning.
- Ubærekraftig bruk mangler ofte offentlig involvering og åpenhet, noe som fører til beslutninger som kan overse sosiale, miljømessige og etiske hensyn.
Oppsummert prioriterer bærekraftig bruk langsiktig velvære for både nåværende og fremtidige generasjoner, mens ikke-bærekraftig bruk fokuserer på umiddelbare fordeler uten å ta hensyn til miljøkonsekvensene og fremtidige generasjoners behov. Å ta i bruk bærekraftig praksis er avgjørende for å bevare naturressurser, beskytte økosystemer og sikre en bærekraftig utvikling av planeten vår.