medfødt døvhet:
* Genetikk: Dette er den vanligste årsaken til døvhet hos hunder. Mange raser er disponert for døvhet på grunn av spesifikke genmutasjoner. Noen eksempler inkluderer:
* Dalmatians: Har ofte en genmutasjon som påvirker pigmentering og hørsel.
* australske hyrder: Kjent for merlefargemønstre, som kan knyttes til døvhet.
* Jack Russell Terrier: Disponert for døvhet på grunn av visse frakkfarger.
* Andre raser: Engelske setters, Bulldogs, Boston Terrier og mange flere.
* infeksjoner: In-utero-infeksjoner som rubella eller herpes kan forårsake døvhet hos valper.
* misdannelser: Abnormaliteter i det indre øret eller auditive nerveutviklingen kan føre til døvhet.
* Ufullstendig utvikling: I noen tilfeller kan det hende at det indre øret ikke utvikler seg helt, noe som fører til hørselstap.
ervervet døvhet:
* Aldersrelatert hørselstap: Som mennesker kan hunder oppleve hørselstap når de eldes.
* Øreinfeksjoner: Kroniske eller alvorlige ørebetennelser kan skade det indre øret og forårsake døvhet.
* traumer: Hode traumer eller skader på øret kan skade auditive strukturer.
* svulster: Vekster i øret eller hjernen kan påvirke hørselen.
* medisiner: Noen medisiner kan ha bivirkninger som forårsaker hørselstap.
* Eksponering for høye lyder: Langvarig eksponering for veldig høye lyder kan skade det indre øret og forårsake hørselstap.
* Visse sykdommer: Sykdommer som hjernehinnebetennelse, encefalitt og Lyme -sykdom kan påvirke det auditive systemet.
Identifisere døvhet hos hunder:
* Mangel på respons på lyder: En døve hund reagerer kanskje ikke på høye lyder eller navnet deres blir kalt.
* Hodet vipping: Dette kan være et tegn på at en hund prøver å kompensere for hørselstap.
* økt bjeffing eller hyling: Døve hunder kan bjeffe eller hyler oftere for å kompensere for hørselstapet.
* Vanskeligheter med trening: Døve hunder kan slite med å lære kommandoer eller svare på trening av ledetråder.
Det er viktig å konsultere en veterinær hvis du mistenker at hunden din er døv. De kan utføre tester for å diagnostisere årsaken og anbefale passende behandlings- eller styringsstrategier.