Medisinske tilstander:
* Tannsykdom: Betennelse, infeksjoner eller smerter i munnen, som gingivitt, periodontitt eller tannråte, kan utløse overdreven sikling.
* Gastrointestinale problemer: Kvalme, oppkast eller gastrointestinal opprør kan forårsake økt spyttproduksjon.
* Fremmedobjekter: Gjenstander som sitter fast i halsen eller munnen kan irritere vevene og føre til sikling.
* nyresykdom: Nyresvikt kan forårsake en ubalanse i elektrolytter, noe som resulterer i økt spyttproduksjon.
* leversykdom: Leverfunksjon kan påvirke kroppens evne til å behandle giftstoffer, noe som fører til sikling.
* infeksjoner: Orale infeksjoner, som rabies, kan forårsake overdreven sikling.
* giftstoffer: Inntak av giftige stoffer, som plantevernmidler eller frostvæske, kan utløse en siklende respons.
* svulster: Svulster i munnen eller halsen kan forårsake smerter og irritasjon, noe som fører til sikling.
* Nevrologiske lidelser: Forhold som rabies, encefalitt eller anfall kan påvirke nervesystemet og føre til sikling.
* Varmeslag: Overoppheting kan føre til overdreven sikling når hunden prøver å kjøle seg ned.
Ikke-medisinske forhold:
* Stress eller angst: Noen hunder sikler for mye når de er engstelige eller stressede.
* Spenning eller forventning: Noen hunder sikler når de er begeistret for noe, for eksempel mat eller spilletid.
* visse medisiner: Noen medisiner kan forårsake sikling som bivirkning.
* raser: Enkelte raser, som bulldogs, mastiffer og St. Bernards, er utsatt for sikling på grunn av ansiktsstrukturen.
Når du skal se en veterinær:
Hvis du legger merke til at hunden din sikler for mye, er det viktig å se en veterinær for å utelukke noen underliggende medisinske tilstander.
Her er noen tegn som antyder et mer alvorlig problem:
* sikling ledsaget av oppkast eller diaré
* Tap av appetitt eller vekttap
* slapphet eller svakhet
* Vanskeligheter med å puste
* Hevelse i ansiktet eller nakken
* blod i spytt
Veterinæren din vil utføre en fysisk undersøkelse, ta en sykehistorie og kan anbefale ytterligere tester, for eksempel blodarbeid, urinanalyse eller røntgenbilder, for å bestemme årsaken til siklingen.
Husk at det alltid er best å feile på siden av forsiktighet og søke veterinæroppmerksomhet hvis du har noen bekymringer for hundens helse.