2. Sterke muskler: Sterke muskler, spesielt i bakbenene, er avgjørende for å generere kraften som trengs for å hoppe. Dyr med kraftige benmuskler, som frosker, kaniner og lopper, er i stand til å gjøre imponerende hopp.
3. Fleksible skjøter :Fleksible skjøter gjør det mulig for dyr å lagre og frigjøre energi effektivt under hopping. For eksempel lar de fleksible ankelleddene til gresshopper dem samle og slippe ut energi for sprangene sine.
4. Vårlignende strukturer :Noen dyr har spesialiserte vårlignende strukturer som hjelper til med å hoppe. For eksempel har lopper en spesialisert kroppsstruktur som fungerer som en fjær, slik at de kan hoppe utrolige avstander i forhold til deres lille størrelse.
5. Hale støtte: Noen dyr bruker halene for støtte og balanse mens de hopper. For eksempel bruker kenguruer sine sterke haler som en femte lem for å balansere og drive seg selv under deres karakteristiske hoppings bevegelse.
6. Webbed Feet: Nettføtter, som de som finnes i frosker, gir økt overflate for å skyve mot bakken, noe som gir kraftigere hopp.
7. Limputer :Visse dyr har spesialiserte limputer på føttene, noe som gjør dem i stand til å feste seg på overflater og få ekstra trekkraft for hopping. For eksempel bruker trefrosker sine limputer for å ta tak i grener og lansere seg i luften.
8. Aerodynamisk kropp :Noen dyr som glir eller flyr bruker aerodynamiske tilpasninger for å forbedre hoppegenskapene. For eksempel har flygende ekorn en hudklaff mellom foran og bakben som fungerer som en vinge, slik at de kan gli effektivt etter å ha hoppet fra høye høyder.
Disse tilpasningene, enten alene eller i kombinasjon, gjør det mulig for et mangfoldig utvalg av dyr å hoppe og bevege seg effektivt i forskjellige naturtyper, fra land til vann og til og med luften.