Labrador retrievere har en relativt god luktesans, selv om den kanskje ikke er like raffinert som hos spesialiserte sporingsraser. Imidlertid kan deres iboende henteinstinkt og problemløsningsevner være nyttige for visse typer sporingsoppgaver.
Med riktig trening kan labradorer læres å spore dufter for spesifikke gjenstander eller personer over relativt korte avstander. De kan utmerke seg i å spore spill og søke etter skjulte gjenstander, ved å bruke sin naturlige nysgjerrighet og iver etter å tilfredsstille eierne sine.
I tillegg kan labradorers vennlige natur og gode temperament gjøre dem egnet til å spore aktiviteter som involverer menneskelig interaksjon, for eksempel søk og redningsaksjoner eller lokalisering av savnede personer. Deres lydighet og vilje til å jobbe med mennesker kan være fordelaktig i disse scenariene.
Det er imidlertid viktig å merke seg at labradorer primært avles som allsidige sportslige følgesvenner og brukshunder, og deres sporingsevner anses generelt som sekundære. De har kanskje ikke samme kompetansenivå som spesialiserte sporingsraser som er spesielt trent for duftdeteksjon og diskriminering over lange avstander.