Hunder, ofte kalt «menns beste venn», viser et bredt spekter av sosiale atferder, inkludert samarbeids- og samarbeidstendenser. Selv om de ikke danner svært organiserte, interavhengige samfunn som ulver eller myrer, viser hunder samarbeid i visse kontekster.
Jakt
Flokker av hunder, som afrikanske vilde hunder eller dingoer, kan bruke samarbeidende jaktestrategier. Ulike medlemmer tar på seg roller som å drive ut rov, jakte, eller innringje for å forbedre suksessraten.
Forsvar
Hunder som lever i grupper eller familier kan jobbe sammen for å forsvare territorium eller ressurser mot oppfattede trusler. De kan bjeffe i kor, vise aggressiv kroppsspråk, eller fysisk konfrontere fremmede for å beskytte delt rom eller mat.
Omsorg for unger
I noen hundesamfunn hjelper ikke-biologiske «tante»-hunder en mor med å pleie valper. De kan hjelpe ved å amme, beskytte kullen mot rovdyre, og delta i opptrening eller sosialisering av de unge hundene.
Mens tamme hunder har utviklet seg for å stole på mennesker for mange overlevelsesbehov, kan samarbeid oppstå spontant eller oppmuntres gjennom trening for oppgaver som hjordedyreting eller redning. Samlet forbedrer samarbeidende atferder suksessen i jakt, forsvar og oppdragelse av avkom, og øker gruppens sjanser for overlevelse og generell fitness. Hunder er intelligente og tilpasningsevne skapninger som kan trives som både sosiale vesener og samarbeidende individer innenfor ulike gruppedynamikker.