Mennesker og hunder har veldig forskjellige sosiale strukturer og kommunikasjonsmetoder. Her er hvorfor vi ikke lukter på hverandres rumper som hunder gjør:
Forskjellige kommunikasjonsmetoder: Hunder bruker lukt som en primær måte å kommunisere på, og stoler på anusklikkferomon for å formidle informasjon om kjønn, helse og sosial status. Mennesker stoler tungt på visuelle signaler, språk, og ansiktsuttrykk.
Kulturelle normer og sosial etikett: I menneskelige samfunn anses lukting av hverandres rumper generelt som svært upassende og fornærmende. Vi har strenge sosiale normer som styrer fysisk interaksjon.
Sansemessig oppfatning: Hunder har en skarp luktfølelse, mens mennesker ikke har den samme olfaktoriske sensitiviteten eller hjernejustering for å tolke luktinformasjon.
Hygiene: Mennesker fokuserer generelt mer på personlig hygiene gjennom bading, deodorant, og klær.
Mens mennesker bruker lukt på begrensede måter, som parfyme eller å oppdage sykdom, er disse bruksområdene langt mer begrenset enn hos hunder.
Kort sagt
Forskjellen kommer ned til ulike behov for luktbasert kommunikasjon, kulturelle normer, og sansemessige forskjeller. Hunder lukter ikke på hverandres rumper av rudhet; det er en naturlig og viktig del av deres kommunikasjonssystem.