Her er en oversikt over hvordan det ble til:
* Militær opprinnelse: Bruken av "K-9" antas å ha sin opprinnelse i det amerikanske militæret under andre verdenskrig.
* radiokommunikasjon: Under krigen brukte militært personell radiokommunikasjon mye. Når de refererte til hunder i de kodede meldingene, brukte de det fonetiske alfabetet.
* fonetisk alfabet: I det fonetiske alfabetet uttales "C" som "Charlie", men "K" uttales som "kilo." Så "Canine" ble "kilo-ni" eller "K-9."
* Adopsjon: Dette begrepet, opprinnelig brukt i militær kommunikasjon, spredte seg til andre sammenhenger og ble mye brukt til å referere til hunder, spesielt de som ble trent for spesifikke oppgaver.
I dag brukes begrepet "K-9" ofte for å beskrive:
* Militære arbeidshunder: Hunder trent for oppgaver som patrulje, deteksjon og søk og redning.
* Police Dogs: Hunder som er trent for oppgaver som medikamentdeteksjon, sporing og pågripende mistenkte.
* Servicehunder: Hunder som er trent for å hjelpe personer med nedsatt funksjonsevne.
Så selv om det kan virke litt rart, har begrepet "K-9" et historisk og praktisk grunnlag, forankret i militærets bruk av fonetiske alfabeter.