Her er grunnen:
* individuelt temperament: En hundes personlighet og atferd er formet av mange faktorer, inkludert genetikk, oppvekst, trening, sosialisering og individuelle opplevelser.
* villedende statistikk: Mange "rasespesifikke" statistikker er basert på partisk rapportering og feil datainnsamling. For eksempel er det mer sannsynlig at noen raser blir eid av mennesker som er mindre erfarne med hunder eller mindre tilbøyelige til å søke profesjonell hjelp for atferdsproblemer.
* Media skjevhet: Visse raser blir ofte fremstilt som "farlige" i media, noe som kan skape en selvoppfyllende profeti.
* Eieransvar: Ansvarlig hundeeierskap, inkludert riktig trening, sosialisering og å ta opp atferdsproblemer, spiller en avgjørende rolle i å forhindre hundebitt.
I stedet for å fokusere på rase, er det mer nyttig å vurdere følgende faktorer:
* Individuell hundes historie: Har hunden blitt misbrukt eller forsømt? Har det blitt sosialisert ordentlig?
* Eierens oppførsel: Gir de hunden tilstrekkelig trening, trening og mental stimulering?
* Situasjonsfaktorer: Er hunden i et stressende miljø? Føler det seg truet?
Det er viktig å huske at enhver hund kan bite hvis den føles truet eller ikke administreres ordentlig. Å fokusere på ansvarlig eierskap og adressere individuell hundeatferd er mye mer effektivt enn å stole på rasestereotyper.