Lekende oppførsel:
* løs, avslappet kroppsspråk: Hals surrer, ører diskett, munn litt åpen, lekne "buer" eller "lek buer" der de senker frontenden.
* Intermitterende spill: Hunder vil ta pauser fra grovhousing, pleie hverandre eller delta i andre lekne aktiviteter.
* myke biter og nips: Hvis de biter, er det sannsynligvis skånsomme, og de kan slikke hverandre under stykket.
* vokaliseringer: Lekne knurr, glade yelps og til og med lekne nips kan være ledsaget av spente bjeffer eller pynker.
* en hund som initierer lek: Vanligvis vil den ene hunden sette i gang stykket, og den andre hunden vil svare deretter.
* lik deltakelse: Begge hundene er generelt engasjerte og entusiastiske, tar svinger som fører og følger.
Fight Behaviour:
* spent kroppsspråk: Stive, hevede hackler, ører flatet tilbake, halen gjemt, munnen lukket med tenner som er sperret.
* Hard stirring: Intens øyekontakt uten blinkende eller skiftende blikk.
* Aggressive knurr: Dyp, guttural knurr, snarls og snapping.
* festede ører: Ører er flate mot hodet, noe som indikerer spenning og aggresjon.
* en hund dominerende: En hund kan være tydelig mer aggressiv og prøve å kontrollere situasjonen.
* Ingen pauser: Det er ingen klar pause i den aggressive oppførselen, og det kan eskalere.
* sår: Synlige sår, blødninger eller skader er et klart tegn på en kamp.
Hvis du er usikker:
* Aldri gripes direkte: Å gripe inn i en hundekamp kan være farlig. Du kan bli bitt.
* distrahere og separat: Forsøk å trygt distrahere hundene med høy støy eller gjenstand (som en boks med mynter) og deretter skille dem umiddelbart.
* observer fra sikker avstand: Om mulig, observer hundene fra trygg avstand. Hvis du ser tegn på aggresjon, er det viktig å skille dem så raskt som mulig.
* Søk profesjonell hjelp: Hvis du er usikker på oppførselen eller hvis det ser ut til å eskalere, kan du kontakte en veterinær eller sertifisert hundetrener for veiledning.
Husk: Tidlig intervensjon og riktig trening kan bidra til å forhindre at hundekamper skjer i utgangspunktet.