Malteser er en liten, langhåret hund utviklet i Middelhavsområdet allerede på 10. århundre f.Kr. En favoritt blant adelsdame i Rom, ble hunden opprinnelig brukt til å jage gnagere, men ble til slutt et selskapsdyr og skjøtehund. I dag er den velkjent for sin slående hvite pels og lille størrelse.
Energi og intelligens
Malteser-hunder er selskaps hunder, ikke arbeidshunder, men de er fortsatt en energisk og intelligent ras. Fordi de er små - ofte mindre enn 7 lbs. - klarer de seg generelt bra i bymiljøer eller hjem med små hager. Malteser krever fortsatt trenings for lykke og god helse som nesten alle hunder. De er gladest når de behandles som en del av familien og klarer seg ikke bra i trange kennel-situasjoner.
Allergivenlig pels
Malteser-hundens mest slående trekk er sin silkeaktige hvite pels som vokser til en lengde på flere tommer. Uten undertåkk feller rassen ikke når den trimmes regelmessig, noe som gjør det til et godt valg for folk med allergier. Likt som med enhver påstått allergivenlig ras, er det viktig å sikre at du kan tolerere en bestemt hund før du kjøper den. Malteser er tilbøyelige til tåreflekker og krever regelmessig ansiktsrengjøring for et rent utseende.
Gjei
Malteser har tendens til å gjeie overdrevent, noe som kan være et problem i et by- eller forstadsmiljø. En undersøkelse av Australian RSPCA fant at malteser var en av de mest forlatt rassen i Australia på grunn av gjeien. Dette kan skyldes vane eller separasjonsangst; i begge tilfeller kan tidlig trening redusere problemer senere i livet.
Agressjon
Agressjon var den andre store grunnen som ble nevd av eiere som overgir malteser-hunder til RSPCA. Eksperter anbefaler at små barn bare får leke med malteser under nære overvåking. Mens dette er forståelig, gitt den energiske naturen til rassen og uforutsigbarheten til barn, representerer generell agresjon og snerpethet en feil fra oppdrettere som ikke velger hundene sine tilstrekkelig basert på temperament. Aggressive malteser bør unngås og bør aldri avles.