Her er grunnen:
* forskjellige rasdefinisjoner: "Wild" kan referere til hundens jaktinstinkter, sosial atferd, uavhengig natur eller fysiske egenskaper. En hund som er vill i en forstand, er kanskje ikke i en annen.
* Domestikasjonsnivåer: Noen raser er avlet for spesifikke formål, som jakt eller vokter, og får dem til å virke villere enn andre, men de er fremdeles domestiserte.
* Individuelle variasjoner: Selv i en rase kan enkelthunder ha forskjellige personligheter og egenskaper. Noen er kanskje mer uavhengige og eventyrlystne, mens andre er mer føyelige og sosiale.
Noen hunder som ofte anses som "vill" inkluderer:
* dingo: Innfødt til Australia, disse hundene er svært uavhengige og har sterke jaktinstinkter. De er også kjent for sin smidighet og utholdenhet.
* Basenji: Denne rasen er kjent for sine uavhengighets- og jaktinstinkter. De er også en av få hunderaser som ikke bjeffer, men i stedet "yodel".
* Siberian Husky: Disse hundene er kjent for sin motstandskraft, styrke og kjærlighet til eventyr. De ble avlet for å trekke sleder i kaldt klima og er svært uavhengige.
* Australian Shepherd: Disse hundene er intelligente, atletiske og energiske, noe som gjør dem svært tilpasningsdyktige og i stand til å jobbe uavhengig.
Til syvende og sist er "villskap" et spekter, og mange hunder har egenskaper som kan betraktes som vilt. Det er viktig å huske at selv de villeste hundene kan trenes og sosialiseres til å leve harmonisk med mennesker.