Gips i gressplenen – sikkerhet for kjæledyr
Gips er et mineral som ofte brukes som bygningsmateriale og som tilsetningsstoff i gressplener. Ifølge Landbruksdepartementet ved Texas A&M University brukes gips for å gjøre jorden mykere, hjelper rotpenetrasjon og jordlufting. Gips brukes også for å øke mineral konsentrasjonen i jorden, og for å fremme og kontrollere plantevekst. Selv om gips anses som giftig og ikke er dødelig for kjæledyr, kan det være et irritant for slimhinner, spesielt hvis det innåndes.
Egenskaper
Gips er sammensatt av kalcium sulfat dihydrat og er et mykt mineral med kjemisk struktur: CaSO₄·2H₂O. Ifølge geologinettsteder kan gips være hvit, klar, gul, grå, rød eller brun.
Gips til gressplener
Ifølge U.S. Geological Survey er gips ett av de mest brukte mineralene i verden. I tillegg til bruk som plante næring og jordforbedrer, reduserer gips også vannavrenning og erisjon, reduserer tungmetallgiftighet og forhindrer visse plantsykdommer. Ifølge Landscape America kan gips brukes på gressplenen for å behandle skader fra hundeurin. Selv om gips ikke kan forhindre all skade, kan det brukes for å redusere alvorlighetsgraden ved å neutralisere «urinbrenning».
Tilføring
Selv om gips generelt anses som trygt for kjæledyr, kan partikler av gips i luften forårsake respiratorisk irritasjon, ifølge Garden Guides. Gips er tilgjengelig i ulike former (granulat, flokker, pulver) og spreidning i luften kan forhindres ved å bruke den grovere, granulære varianten som best hafter på jorden. Vanning av gressplenen kort tid etter påføring hjelper også med å binde mineralet til jorden og hjelper absorpsjon. Gips kan påføres i hvert vær så lenge jorden er synlig, og det trengs bare en gang i året.
Gips i bygningsmaterialer
Varianter av gips kjent som «satin spar» og «alabaster» brukes til dekorative formål; men materialets mykhet påvirker holdbarhet. Gips brukes også til å lage gipsplater og betong.
Vurderinger
Ifølge Gips Association er gips et grønt bygningsmateriale fordi det kan resirkuleres. Uttømming av gipsbrott og gruver er ikke økologisk skadelig, og disse områdene kan reintegreres i det naturlige landskapet.