Opphavet til ordet «hund»
Ordet «hund» kommer fra det middelengelske «dogge», som stammer fra det norrøne «docga». Språkforskere tror «docga» kan komme fra protogermansk «dukkǭ», som betyr «hund». Termen har vært brukt på engelsk siden 1200-tallet.
Andre mulige opprinnelser
- Fra proto-indoeuropeisk rot *ḱwōn-, «hund». Denne roten er også kilde til latinsk «canis».
- Fra norrønt «dōgr», «dag», mulig fordi hund var forbundet med sol og beskyttelse mot onde ånder.
- Fra gammelfransk «dogue», «mastiff», som speiler rasens styrke og rolle som vakt.
Endelig er nøyaktig opprinnelse til «hund» ikke kjent med sikkerhet. Men det har vært en vanlig betegnelse for kanin dyr på engelsk i århundrer.