1. Tygging og svelging:Dette er den mest kjente metoden for inntak. Dyr med tenner bruker tygging for å bryte ned og mekanisk behandle maten. Herbivorer har typisk store, flate jeksler som hjelper dem å tygge og male plantemateriale. Carnivores har skarpe tenner designet for å rive og skjære kjøtt, og omnivorer har en kombinasjon av begge typer. Etter tygging blandes maten med spytt og dannes til en bolus, som svelges inn i fordøyelseskanalen.
2. Suging og sifoning:Mange insekter og noen pattedyr, for eksempel sommerfugler, kolibrier og anteaters, bruker spesialiserte munndeler eller langstrakte snuter for å suge eller sifon nektar, væsker eller små organismer fra blomster eller andre matkilder. De bruker en muskulær struktur som kalles en proboscis eller en modifisert tunge for å trekke ut næringsstoffer fra smale sprekker eller skjulte områder.
3. Piercing og sondering:Visse dyr, som mygg, lopper og visse rovvilt insekter, har piercing og sonderende munnstykker. De bruker skarpe, langstrakte strukturer, for eksempel mandibles eller hypopharynx, for å punktere huden eller tøffe ytre overflater og trekke ut væsker eller blod.
4. Filtrering og sikting:Filtermatere, inkludert forskjellige vannlevende organismer som muslinger, barnakler og hvaler, bruker spesialiserte strukturer for å filtrere partikler fra vannet. De kan ha filtreringsmekanismer, for eksempel bust, slimgarn eller baleenplater, som feller bittesmå matpartikler suspendert i vannsøylen.
5. Skraping og rasping:Noen dyr har spesialiserte tenner eller strukturer som gjør dem i stand til å skrape eller raspe overflater for å skaffe mat. For eksempel har parrotfisk sterke nebber og svelgede tenner som hjelper dem å skrape alger og annen mat fra steiner og korallrev.
6. Gulping og hele byttedyrforbruk:visse dyr, for eksempel slanger og noen store marine rovdyr (f.eks. Sharks eller delfiner), inntar byttedyret hele. De har fleksible kjever og utvidbare hals, slik at de kan svelge stort byttedyr uten å tygge eller bryte sammen.
7. Deglutition:Dette refererer til prosessen med å svelge. Selv om det er en vanlig del av inntak hos de fleste dyr, kan noen arter ha spesialiserte mekanismer for å transportere mat fra munnen til fordøyelsessystemet. For eksempel har drøvtyggere, som kyr og sauer, en firkammeret mage, der mat gjennomgår flere runder med oppstøt og gjæring før ytterligere fordøyelse.
8. Ekstern fordøyelse:Noen få dyr, spesielt visse edderkopper, engasjerer seg i ytre fordøyelse. De injiserer fordøyelsesenzymer i byttet sitt og inntar deretter de flytende næringsstoffene.
Dette er bare noen få eksempler på de forskjellige inntaksmåtene som finnes i dyreriket. Hver tilpasning er et produkt av millioner av år med evolusjon, noe som gjenspeiler de spesifikke økologiske nisjene, kostholdspreferanser og unike anatomiske trekk ved forskjellige dyrearter.