1. Herbivorer:
* Grazers: Forbruk gress og andre urteaktige planter (f.eks. Kyr, hester, sauer).
* nettlesere: Feed på blader, kvister og skudd av trær og busker (f.eks. Giraffes, hjort, geiter).
* Fruggivores: Spis først og fremst frukt (f.eks. Monkeer, flaggermus, noen fugler).
* granivores: Forbruk frø (f.eks. Finker, ekorn).
2. Carnivores:
* rovdyr: Jakt og drepe andre dyr (f.eks. Løver, ulver, haier).
* Scavengers: Feed på døde dyr (f.eks. Vultures, hyener).
* parasitter: Lev videre eller innenfor en annen organisme, og skaffer næringsstoffer fra verten (f.eks. Bendelorm, lopper).
3. Omnivores:
* Forbruk både plante- og dyrestoffer (f.eks. Mennesker, griser, bjørner).
4. Filtermatere:
* Sil små organismer og partikler fra vann (f.eks. Hvaler, krill, muslinger).
5. Innskuddsmater:
* Innta sediment og trekke ut organisk materiale (f.eks. Meitemark, sjø agurker).
6. Suspensjonsmater:
* Fang matpartikler suspendert i vann (f.eks. Barnakler, koraller).
7. Symbiotiske matere:
* Stol på symbiotiske forhold til andre organismer for mat.
* gjensidighet: Begge organismer drar nytte av (f.eks. Maur og bladlus).
* Parasittisme: Den ene organismen drar nytte av den andre (f.eks. Bendelorm hos mennesker).
8. Saprofager:
* Feed på råtnende organisk materiale (f.eks. Sopp, noen bakterier).
9. Detritivores:
* Konsumere død plante og dyremateriale (f.eks. Meitemark, tusenbein).
Nøkkelhensyn:
* Tilpasninger: Hver fôringsmodus involverer spesifikke fysiske og atferdsmessige tilpasninger, for eksempel tenner, fordøyelsessystemer, jaktteknikker og sosiale strukturer.
* økosystemroller: Ulike fôringsmodus spiller kritiske roller for å opprettholde økosystemets balanse og biologisk mangfold.
* Food Webs: Disse modusene er koblet sammen i matvevene, der energi flyter fra et trofisk nivå til et annet.
Denne oversikten gir et generelt rammeverk for å forstå de forskjellige måtene dyr skaffer seg mat. Innen hver kategori er det imidlertid ytterligere variasjoner og kompleksiteter avhengig av den spesifikke arten og deres miljø.