1. Intramuskulær injeksjon (IM) :Dette innebærer å injisere medisinen i en muskel. Det vanligste stedet for IM-injeksjoner er overarmen (deltoidmuskel) og låret (vastus lateralis muskel). Im-injeksjoner brukes ofte til vaksiner og medisiner som må absorberes sakte.
2. Subkutan injeksjon (SC) :Ved subkutane injeksjoner injiseres medisinen i fettlaget rett under huden. Vanlige steder for SC-injeksjoner inkluderer magen, lårene og overarmene. Insulin og noen andre hormoner gis vanligvis via SC-injeksjoner.
3. Intravenøs injeksjon (IV) :Dette innebærer å injisere medisinen direkte i en blodåre. IV-injeksjoner gir den raskeste og mest direkte tilførselen av medisiner til blodet. De brukes ofte i nødssituasjoner, under operasjoner eller når rask medisinering er nødvendig.
4. Intradermal injeksjon (ID) :Ved intradermale injeksjoner injiseres medisinen i de øvre lagene av huden, og skaper en liten bleb. Denne metoden brukes først og fremst til allergitesting, hvor små mengder allergener injiseres for å observere hudens reaksjon.
5. Intratekal injeksjon (IT) :Denne ruten innebærer å injisere medisin i cerebrospinalvæsken (CSF) som omgir hjernen og ryggmargen. IT-injeksjoner brukes for målrettet levering av medisiner til sentralnervesystemet.
6. Intraartikulær injeksjon (IA) :Dette innebærer å injisere medisin direkte i et ledd, for eksempel kneet eller skulderen, for å behandle leddsmerter og betennelser.
7. Intraossøs injeksjon (IO) :I tilfeller hvor IV-tilgang er vanskelig, kan en intraossøs injeksjon brukes. Medisin injiseres i benmargen, som har en rik blodtilførsel, noe som muliggjør rask levering av legemidler.
Den spesifikke injeksjonsveien avhenger av faktorer som medisinens egenskaper, ønsket leveringshastighet og målstedet for virkning. Helsepersonell vil velge den mest hensiktsmessige ruten basert på pasientens tilstand og medisinen som administreres.