1. Disseksjon: Dette er den mest grunnleggende metoden, og innebærer å kutte opp dyret for å avsløre organene.
* Verktøy: Skalpell, saks, tang, dissekering av nåler, sonder, pinsett, dissekering av mikroskop.
2. Avbildningsteknikker: Disse teknikkene lar oss se de indre organene uten å måtte kutte dyret åpent.
* røntgen: Bruker elektromagnetisk stråling for å produsere bilder av bein og noen organer.
* CT -skanning (computertomografi): Bruker røntgenbilder og en datamaskin for å lage detaljerte 3D-bilder av kroppen.
* MR (magnetisk resonansavbildning): Bruker magnetfelt og radiobølger for å lage detaljerte bilder av organer og vev.
* Ultralyd: Bruker lydbølger for å lage bilder av organer.
* endoskopi: Innebærer å sette inn et fleksibelt rør med et kamera (endoskop) inn i et kroppshulrom for å se organene direkte.
* fluoroskopi: Bruker røntgenbilder for å lage sanntidsbilder av organene under en prosedyre.
3. Histologi: Dette innebærer å studere vevene til organer under et mikroskop.
* Verktøy: Mikroskop, mikrotom (for skiver av vevsprøver), flekker, lysbilder, dekkglass.
4. Molekylærbiologiteknikker: Disse teknikkene lar oss studere molekylene i organer.
* Verktøy: PCR -maskiner, elektroforeseutstyr, DNA -sekvenser, spektrofotometre.
Viktig merknad: De spesifikke verktøyene som brukes avhenger av størrelsen og typen dyr, organet som studeres og detaljnivået som kreves. Etiske hensyn er avgjørende i dyreforskning, og alle prosedyrer må gjennomføres menneskelig og i samsvar med relevante retningslinjer.