Rabies: Vaskebjørn er en av de viktigste bærerne av rabies i Nord-Amerika. Rabies er en dødelig virusinfeksjon i sentralnervesystemet som kan overføres gjennom spyttet til et infisert dyr. Hvis du blir bitt av en vaskebjørn, er det viktig å søke øyeblikkelig legehjelp for å motta rabies post-eksponeringsprofylakse (PEP), som inkluderer rabiesvaksine og immunglobulin.
Stivkrampe: Vaskebjørnbitt kan også introdusere Clostridium tetani-bakterier i såret, noe som fører til stivkrampeinfeksjon. Tetanus er en alvorlig bakteriell infeksjon som påvirker nervesystemet og kan forårsake muskelspasmer, stivhet og potensielt livstruende komplikasjoner. Stivkrampevaksinasjon anbefales som en del av riktig sårpleie etter et vaskebjørnbitt.
Leptospirose: Denne bakterielle infeksjonen spres gjennom urinen til infiserte dyr, inkludert vaskebjørn. Symptomer på leptospirose kan variere fra mild influensalignende sykdom til alvorlige tilstander som påvirker leveren, nyrene og andre organer.
Cat-scratch disease (CSD): Selv om det primært er assosiert med katter, kan CSD også overføres av vaskebjørn. Forårsaket av bakterien Bartonella henselae, resulterer CSD typisk i en hudlesjon på stedet for bittet eller ripen, ledsaget av feber, hodepine og hovne lymfeknuter.
Pasteurella multocida: Denne bakterien finnes ofte i munnen til vaskebjørn og kan forårsake ulike infeksjoner, inkludert hud- og bløtvevsinfeksjoner, samt mer alvorlige systemiske infeksjoner.
Rundorm: Vaskebjørn kan bære rundormparasitter, som kan overføres til mennesker gjennom kontakt med vaskebjørnavføring eller jord forurenset med avføring. Rundorminfeksjon kan forårsake abdominale symptomer, luftveisproblemer og andre helseproblemer.
Å søke øyeblikkelig legehjelp etter et vaskebjørnbitt er avgjørende for riktig sårbehandling, evaluering for potensielle infeksjoner og passende behandling eller forebyggende tiltak, inkludert rabies PEP om nødvendig.