1. duftmarkering :Ilder har duftkjertler som de bruker for å markere territoriet sitt. Disse duftmarkeringene fungerer som en advarsel til andre dyr, noe som indikerer at området allerede er okkupert.
2. Hissing and Growling :Når en ilder føler seg truet, kan den suste eller knurre som en advarsel til den opplevde trusselen. Disse lydene er ment å skremme og avskrekke potensielle rovdyr.
3. Biting :Ilder har skarpe tenner og er ikke redd for å bruke dem i selvforsvar. Hvis de er hjørnet eller truet, kan de bite angriperen for å beskytte seg selv eller sine unge.
4. musking :Noen ilder har evnen til å frigjøre en sterk, ubehagelig lukt kjent som "musking" når de føler seg truet eller stresset. Denne lukten kan avskrekke rovdyr og tjene som en defensiv mekanisme.
5. retrett og smidighet :Ilder er smidige skapninger kjent for sin evne til å raskt bevege seg gjennom trange rom. Hvis de føler fare, kan de trekke seg tilbake til gravene sine eller andre gjemmesteder for å unndra seg rovdyr.
6. defensiv holdning :Når de er truet, kan ildere innta en defensiv holdning, som innebærer å buet ryggen, fluffe pelsen og holde bakken for å virke større og mer skremmende.
7. mobbingatferd :I noen tilfeller kan ildere delta i mobbingatferd, der flere ilder kommer sammen for å konfrontere og avskrekke en opplevd trussel ved å bjeffe, hviske og bite samlet.
8. foreldreforsvar :Mor Ferrets er kjent for å være voldsomt beskyttende for sine unge. Hvis et rovdyr nærmer seg reiret, vil Mother Ferret konfrontere trusselen ved å bruke noen av de nevnte defensive strategiene for å beskytte hennes avkom.
Det er viktig å merke seg at selv om ilder kan forsvare seg selv og sine unge effektivt, kan de fremdeles være sårbare for visse rovdyr, spesielt større rovdyr. Derfor er det viktig å gi ilder et trygt og sikkert miljø for deres velvære.