Sammendrag av «Fjell og Ekorn» av Ralph Waldo Emerson
Diktet «Fjell og Ekorn» av Ralph Waldo Emerson er en kort men dyp refleksjon over forholdet mellom natur og mennesker. Det starter med at taleren merker at et ekorn frantisk samler nøtter til vinteren, mens et nærliggende fjell står «sovran» og «stille.» Taleren observerer deretter at ekornet er et vesen av nåtiden, fokusert utelukkende på sine umiddelbare behov, mens fjellet representerer de evige og uforanderlige aspektene ved naturen.
Taleren antyder at ekornets frantiske aktivitet kan virke uvæsentlig sammenlignet med fjellets storhet, men begge har en plass i den kosmiske orden. Fjellet er majestetisk og inspirerende, men ekornets flid og beslutthet er også beundringsverdige egenskaper. Taleren konkluderer med å erklære at fjellet og ekornet begge er «del av det samme hele,» hver oppfyller sin unike rolle i naturens harmoni.
I en bredere forstand kan diktet tolkes som en meditasjon over forholdet mellom menneskehet og natur, eller mellom individet og kosmosen. Ekornet representerer vår menneskelige tendens til å fokusere på våre daglige bekymringer og umiddelske ønsker, mens fjellet symboliserer de store og evige aspektene av universet. Diktet minner oss om at vi er en del av et større hele og at våre individuelle liv har mening og formål innenfor naturens store skjema.