Dermale cyster er en felles betegnelse for ulike typer hudknuter hos katter. Oppdager du en slik knute på katten, bør du søke veterinær for undersøkelse og diagnostikk av cystetype. Fjerning og behandling er som regel ukomplisert. Selv om de fleste cyster ikke kan forhindres, finnes det enkle tiltak du kan gjøre for å unngå dannelse av visse typer.
Årsaker til dermale cyster
Cyster kan oppstå av flere grunner, og behandlingen avhenger av cystetype. Et fremmedlegeme som sitter fast i huden kan utløse en cyste, liksom en tilstoppet talgkjørtel. Noen cyster danner klynger, mens andre er arvelige. Sjeldene medfødte dermoidcyster er til stede fra killingens fødsel. Skade eller traumer kan også føre til cystedannelse. Katter som er tynne eller har problemer med immunforsvaret, har større sannsynlighet for å utvikle cyster.
Vanlige cystetyper hos katter
Talgkjørtelcyster er den vanligste typen hos katter og kan dukke opp hvor som helst på kroppen, ofte med en størrelse på 2,5 cm eller mer. De fylles med talg, noe som ligner på puss i menneskelig akne. Siden de ofte er infiserte, er drenering nødvendig. Follikelcyster befinner seg i hårsøkker og beholder væske, mens pilarcyster inneholder materiale fra hårsøkken. Keratincyster inneholder en illaluktende, ostelik substans. For å unngå at cysten kommer tilbake, kan veterinæren fjerne cysteveggen.
Fjerning av cyster
Det er ikke alltid nødvendig å fjerne en cyste. Veterinæren kan vurdere at en liten cyste som ikke plager katten, kan bli liggende. Noen cyster forsvinner av seg selv med tiden. De fleste dermale cyster forårsaker ikke smerter, men infiserte cyster gjør ondt, og infeksjonen må dreneres. Ved visse knuter kan veterinæren ønske å utføre en biopsi for å fastslå om det er en cyste, byld eller en faktuell svulst. I mange tilfeller kjenner veterinæren igjen cystetypen og fjerner den med en gang.
Oppdaging og forebygging
Lær å kjenne katten sin kropp, så du raskt kan reagere hvis en knute dukker opp, uansett om det er en cyste eller svulst. Når du nyser katten, gjør det til en vanne å forsiktig mærke over hele kroppen for å oppdake eventuelle knuter. Merk deg om en liten knute blir større. Undersøk også kattens munn, hake og øyeklokker, som er vanlige steder for talgkjørtelcyster. Talgkjørtelcyster rundt munn og hake ser ut som hudorme og kalles ofte «kattakne». For å unngå slike cyster bør du ikke bruke plastmatskåler og holde matskålene rene.