Hva er poldaktyli?
De fleste katter har fem tær på forepotene og fire på bakpotene. Noen katter fødes med ekstra tær – en tilstand kalt poldaktyli («mange fingre»). Det er en arvelig genetisk tilstand som sjelden gir fysiske ulemper.
Poldaktyle katter ble kjente som foretrukne kjæledyr for forfatter Ernest Hemingway og president Theodore Roosevelt. Deres unike historie har gjort dem populære som kjæledyr.
Genetikk
Poldaktyli skyldes en mutasjon i ett eller flere gener. Flere gener kan være involvert, og arvegangene varierer:
- Dominant gen: Opptil 50 % av avkom får ekstra tær
- Begge foreldre bærer genen: 75 % sannsynlighet for poldaktyli
- Resessiv gen: Viser seg kun 25 % av gangen, krever at begge foreldre bærer genen
Typer poldaktyli
- Pre-aksial: Ekstra tær på innsiden av pote (vanligst)
- Post-aksial: Ekstra tær på utsiden av pote (svært sjeldent)
Avl og historie
Historisk sett innebar avl av poldaktyle katter mye inavel for å sikre egenskapen. Dette førte til genetiske defekter og helseproblemer. I dag er de fleste Maine Coon-poldaktyler like friske som andre raser.
Første dokumenterte tilfelle var i 1868. Sjømenn kalte dem «skibskatter» og trodde ekstra tær ga bedre balanse om bord. I Maine trodde man egenskapen hjalp kattene å gå på snø – men det finnes ingen vitenskapelig bevis for fordel.
Sjelden variasjon: Radial hypoplasi
En sjelden form for poldaktyli er forbundet med radial hypoplasi – en misdannelse av radiusbenet som gjør det vanskelig å gå på forepotene. Disse kattene kalles «twisty cats» eller «pixie-bobs» og avles noen ganger intentionelt for sitt utseende.